I 2011, da den første utgaven av INCH ble publisert, hadde undersøkelser vist at INEOS’ merkevare ikke var så sterk som den burde være, gitt selve omfanget av selskapets aktiviteter og størrelse. Merkevaren måtte styrkes hvis de skulle klare å tiltrekke seg de aller beste studentene og potensielle investorer og påvirke politikere og media. Magasinet har, forhåpentligvis, bidratt til å løse disse problemene, men profilen til INEOS har nylig økt på en måte ikke engang styreformann Jim Ratcliffe kunne ha forutsett.
INEOS kan ikke lenger beskrive seg selv som det største selskapet du aldri har hørt om.
Helt siden hendelsene på Grangemouth i Skottland på slutten av fjoråret, har meningene til selskapet og grunnlegger og styreformann Jim Ratcliffe vært etterspurt.
Aviser fra hele verden har vært opptatt av å inkludere artikler om selskapet og de som driver det.
Sylvia Pfeifer, en journalist i Financial Times, sa at inntil for få måneder siden hadde INEOS vært lite kjent utenfor de som forholder seg til industrien.
«Hvis Grangemouth-problemet genererte uønskede overskrifter, har det også lokket INEOS ut av skyggene,» sa hun.
Men journalister har ikke bare vært interessert i INEOS’ suksesshistorie. De har også blitt bedt om å kommentere slike ting som industriens stilling i Storbritannia, virkningen av skifergassboomen i USA, den lammende kostnaden for energi i Europa og de store mulighetene for vekst i Kina.
Forretningsredaktør Alistair Osborne skrev i The Daily Telegraph: «Jim Ratcliffe er kanskje ikke et kjent navn, men det er vanskelig å finne en annen britisk industrialist som, i 15 stormfulle år, har bygget en bedrift fra bunnen av til en global salgsmaskin til en verdi av 43 milliarder dollar. Ratcliffe er neppe en mann som mangler erfaring. Så når han sier at Storbritannia «ikke har vært et veldig attraktivt sted å drive produksjon i», eller at Storbritannia bør slutte å vingle angående skifergass og kjernekraft, så blir han hørt.»
I et intervju med Brian Carney, en av redaktørene i The Wall Street Journal, ble Jim spurt om hva USA kan gjøre for å gjøre livet enda bedre for industrien i USA.
«Kutt selskapsskatten,» sa han. «Det er mitt eneste problem. Hvis du tok den ned til ca. 30 %, ville USA være uslåelig.»
I et intervju med Stanley Reed fra New York Times, snakket Jim om hvorfor han ikke ville se lønnsomme virksomheter i USA subsidiere de som taper penger i Europa.
Bernd Freytag snakket med INEOS da han skrev en artikkel for Frankfurter Allgemeine Zeitung. I artikkelen beskrev han selskapet som en pioner for sin beslutning om å importere lavkost etangass for å få ned driftskostnadene i INEOS’ europeiske crackere.
Med henvisning til Jim, sa Bernd: «Hans syn på forholdene i Europa for den petrokjemiske industrien er dystre, og han spår vanskelige tider. Han deler ikke synet noen eksperter har om at den amerikanske skifergassboomen snart vil være over. Han er alene om å tro det, men han mener det er tull.»
En lignende historie dukket opp i Le Monde. «Europa er ikke et bra sted for å gjøre forretninger akkurat nå, og det blir verre,» Le Monde-korrespondenten i London Eric Albert skrev i sitt aller første intervju med selskapet. «Jeg tror ikke folk forstår de utfordringene de står overfor.»
The China Dailys Cecily Liu har skrevet artikler, som har dukket opp i aviser i Norge og Kina, som omhandler det store petrokjemiske markedet og den jevne etterspørselen som driver Kinas vekst.
«Jeg visste om INEOS kun på grunn av fellesforetakene med PetroChina, men jeg visste svært lite om Jim,» sa hun til INCH.
«Etter Grangemouth ble han mer frittalende i media. Han vet hvordan han skal bruke talentene sine og er mer villig enn folk flest til å ta risikoer.»
Men én av utfordringene INEOS pleide å ha, eksisterer ikke lenger.
«INEOS vokste så raskt at oppfatningen folk hadde av oss ikke holdt tritt med utviklingen,» sier Tom Crotty, konserndirektør for næringslivsrelasjoner. «Selv noen kunder sa de syntes vi var litt tilbakeholdne, i forhold til vår størrelse, i å legge frem synspunktene våre på markedet. Vi fikk også noen tilbakemeldinger fra investorer og media om at vi måtte være mer åpne.»
I dag kan ingen lenger kritisere INEOS for dette.