INEOS blomstrer gjennom innovasjon. Det er derfor ikke til å undres over hvilket selskap det er som står bak et prosjekt med potensiale til å endre den måten vi tenker på kjemikalier, energi og avfall.
Med over 20 års forskning bak seg perfeksjonerer INEOS teknologien med å forvandle husholdningsavfall til fornybar energi og avansert bio brennstoff.
I motsetning til enkelte biobrensler som er avhengig av mais, sukkerrør eller vegetabilske oljer, vil INEOS teknologi ikke konkurrere om arealer som brukes til matvekster eller andre ressurser.
«Ikke bare benyttes avfall som ellers ville gått til deponi, men det bryter også ned sammenhengen mellom matvekster og produksjon av bioetanol,» sier Peter Williams CEO fra INEOS Bio.
«Det å redusere avfall og resirkulere er viktig, men det blir alltid noe avfall som må håndteres på ett eller annet vis. Gjenvinn og resirkuler det som er mulig som en del av den eksisterende infrastrukturen for avfall i stedet for at resten sendes til et deponi. I fremtiden kan det i stedet sendes til et bio raffineri som bygger på INEOS teknologi.»
Det antas at bare i USA genereres det omtrent 240 millioner tonn med husholdningsavfall (søppel) hvert år. Det blir etter hvert vanskeligere å gi tillatelse til nye deponier og mange er dessuten mer eller mindre fulle.
«Flere stater frakter faktisk søppelet sitt på tvers av delstatene,» fortalte Kelly Russell, analytiker for regulatoriske saker hos INEOS Bio.
INEOS’ patenterte teknologi er en måte å bryte den gamle syklusen på. INEOS Bio har investert millioner av dollar på bygging av det banebrytende Indian River County BioEnergy Centre på stedet til et tidligere anlegg for grapefruktjuice i nærheten av Vero Beach i Florida.
Som situasjonen er nå blir dette det første kommersielle anlegget i verden hvor INEOS Bio’s-teknologi skal benyttes, og som er i stand til å omdanne en lang rekke avfall til bioetanol.
Men, det er ikke alt.
Senteret produserer allerede strøm til å drive anlegget – og forsyner 1.400 boliger i området med strøm.
«Produksjon av fornybar energi er en betydelig fordel ved vår teknologi,» sa Peter.
Når anlegget kommer i full drift vil det produsere over 20 millioner liter avansert bio brennstoff årlig for blanding med bensin.
Disse 20 millioner litrene vil være tilstrekkelig til at 150.000 vanlige biler på gjennomsnittlig størrelse kan kjøre omtrent 20.000 km pr år dersom det antas at bensinen inneholder 10 % etanol.
Den amerikanske landbruksministeren, Tom Vilsack, er ‘svært begeistret’ for INEOS-anlegget.
Han fortalte journalisten Laura Ruane ved USA Today at INEOS er et selskap man må gjøre regning med.
USA er i en sterk posisjon til å lede verden da det er et desperat behov for å redusere landets avhengighet av fossilt brennstoff og utenlandsk olje, og INEOS bidrar til å finne en løsning.
Det forventes at bioetanol vil hjelpe til med å redusere veksten i bruk av bio brennstoff i både Amerika og i Europa, og samtidig tilby en ny og bedre løsning for behandling av avfall.
I Amerika er de større oljeselskapene lovpålagt å kjøpe – og blande – en viss mengde bio brennstoff gjennom Renewable Fuel Standard.
«I utgangspunktet tar vi sikte på å hjelpe regjeringer med å oppnå målene for en rekke politiske saker: redusere avfall til deponi; øke tilgang på fornybart brennstoff og energi; redusere karbonutslipp og forbedre energisikkerheten. Alt basert på én teknologi», sa Peter.
Amerika har blandet etanol i bensin siden slutten av 1970-årene, men for tiden stammer nesten all etanol fra mais.
Det betyr at når værforholdene er ustabile, slik som de var i fjor sommer da Midtvesten ble rammet av en alvorlig tørke, falt tilgjengeligheten av tradisjonell bioetanol og kostnadene økte. INEOS bioetanol er ikke avhengig av værforholdene.
Dette er imidlertid bare begynnelsen på den verdensomspennende reisen til INEOS‘ biodrivstoff.
Ønsket er å kunne spre denne svært innovative teknologien rundt om i verden for å hjelpe forskjellige miljøer med avfallshåndtering.
«Denne teknologien endrer folks tenkemåte om kjemikalier, energi og avfall», sa Peter. «Vår ekspertise innen lisensiering av teknologi innebærer at vi vil være i stand til å gjøre dette tilgjengelig rundt om i verden, uansett hvor det måtte finnes et avfallsproblem som skal håndteres. Samtidig bidrar vi til å møte målene for klimaendring.»
Tilsammen er det potensial for hundrevis av bio raffinerier.
«Det er overhodet ikke mulig for INEOS å bygge et tilstrekkelig antall av disse raffineriene alene,» sa han. «Men vi er interessert i å arbeide sammen med lokale myndigheter og inngå partnerskap med statlige instanser for å møte deres behov.»
Alle land som har problemer med avfallshåndtering bør følge nøye med på hva som skjer i Florida. Og det er akkurat det de gjør.
Anlegget i Florida skal i begynnelsen skape brennstoff – og kraft – kun fra hageavfall.
BioEnergy senteret er også et forsknings- og utviklingsanlegg som vil fungere som et referansepunkt for andre land som velger å lisensiere INEOS bioetanol teknologi.
«Anlegget, som nå er i ferd med å sette i gang driften, har allerede lært oss en masse om våre planer for bredere kommersialisering», sa han.
«Det har gitt oss mulighet til å teste og validere resultater fra laboratorium og pilotanlegg i en mye større skala, og har skaffet oss betydelig kunnskap og forståelse. I tiden fremover vil dette gi oss et verktøy for å utvide vår teknologi.»
Han sa at flere viktige innovasjoner hadde skjedd ved anlegget på grunn av dets størrelse og fasiliteter.
«Disse oppdagelsene ville simpelthen ikke vært mulig kun ved bruk av utstyr og pilotanlegg i laboratorium skala,» sa han.
Hvordan det virker
Det tar omtrent sju minutter å omdanne et tonn avfall til et brennstoff som kan blandes med bensin.
Vegetativt avfall og jordbruksavfall blandes med oksygen for å produsere varm syntesegass.
Gassen som består av hydrogen og karbonmonoksid, blir deretter avkjølt, renset og matet til naturlig forekommende bakterier.
Bakteriene omdanner gassen til celluloseetanol som så blir renset i preparasjon for bruk som brennstoff.
Den overflødige gassen, som ikke blir omdannet til etanol, ender opp i en ventilert gasskjele hvor den produserer damp. Varmen fra gassifisering blir også til damp.
Begge brukes deretter til strømproduksjon for å drive anlegget pluss opptil 1400 boliger og bedrifter i lokalområdet.
«Vi håper å kunne produsere omtrent 90 000 liter med brennstoff pr dag fordi prosessen vår er unik i og med at det er en kontinuerlig prosess og ikke en batchprosess,» sa fabrikksjef Dave King.
«Konvensjonell etanol fra maisstivelse er en type batchprosess som bruker flere dager på å gjære til etanol.»
Ca. 60 personer kommer til å arbeide heltid på anlegget i Vero Beach. De fleste av dem bor i lokalområdet.
«Disse arbeidsplassene bragte inn en årlig inntektsøkning på over 4 millioner dollar i et område som hadde 15 % arbeidsledighet på det tidspunkt da prosjektet startet,» fortalte Dave.
På sikt håper Dave at flere og flere bilprodusenter kommer til å produsere biler som kan bruke i overkant av 10 % etanol.
«Det finnes kjøretøy på markedet som kalles ‘flex fuel cars’ og som i USA kan drives med alle slags etanolblandinger på opptil 85 %,» sa han.
Han kunne fortelle at alle konvensjonelle biler i USA for tiden kan drives med opptil 10 % etanol – og dette har vært tilfelle i mange år nå.
Brasils bilpark, på den annen side, kan drives med opptil 100 % etanol og er såkalte ‘flex fuel’- kjøretøy.
«Den brasilianske regjering kan etter eget skjønn justere etanol/ bensinblandingen basert på tilbud og etterspørsel,» fortalte Dave.
«Brasiliansk etanol er imidlertid produsert av sukkerrør, og deres marked avhenger derved av sukkerrøravlinger og sukkerpris.»