Ingen vet hvilken innvirkning skifergass kan ha i Europa, men kontinentet sitter på betydelige reserver. Disse kan utnyttes ved hjelp av en prosess kjent som ‘fracking’ (hydraulisk oppsprekking). INEOS sier dette er en mulighet som EU ikke kan la gå fra seg dersom de ønsker å konkurrere med USA hvor tilgang på skifergass har ført til lavere energipriser og tilført industrien nye arbeidsplasser og produksjonsprosesser. Dette ble på et tidspunkt kontrahert til Kina, men er nå på vei tilbake til Amerika.
Mens Europa nøler, høster Amerika allerede gevinsten av skifergass med hensyn til energikostnader og sikkerhet, samt konkurransedyktige råvarer som understøtter det meste av produksjonssektoren. Og disse gevinstene fortsetter å komme.
Kjemiske selskaper fra rundt om i verden strømmer nå til området rundt Houston for å bygge nye crackere, starte gamle opp igjen, eller utvide eksisterende anlegg for å kunne dra fordel av enorme mengder naturgass som inneholder de viktige råvarene som den petrokjemiske industrien bruker for å lage plast og kjemikalier.
The American Chemical Council sa at dette var en av de mest spennende energiutviklingene innenlands på 50 år, og at det ville sette fart i gjenoppbyggingen av amerikansk industri.
Etter å ha tapt konkurransen med utviklingsøkonomier i Asia i flere år, har mange amerikanske selskap nå flyttet produksjonen tilbake til Amerika. Trenden er kanskje i ferd med å snu. PriceWaterhouseCoopers kaller det The Homecoming.
Europa, på den andre siden av Atlanterhavet, er imidlertid en annen historie.
De har også banebrytende teknologi for å åpne opp for naturgass i skiferstein, men så langt er den ikke benyttet, og ingen vet hvor lenge det kommer til å vare.
Etter å ha investert stort i kjernekraft, står Frankrike overfor sterk motstand fra kjernekraftindustrien mot utvinning av skifergass, og Tyskland, som har lagt sine penger i enorme vindparker, står også overfor sinne fra interessegrupper for fornybar energi. Dermed fortsetter debatten.
INEOS har besluttet at de ikke kan vente, og har inngått en avtale med USA om å bringe amerikanske råvarer til de europeiske anleggene, slik at en konkurransedyktig global Olefins & Polymers virksomhet kan vedlikeholdes.
Fra 2015 skal INEOS Olefins & Polymers i Norge begynne å motta forsendelser av etan fra USA – en viktig ingrediens for produksjonen av etylen.
«Vi er en global virksomhet som leverer til verdens markeder, så det er viktig at prisene på råvarer er konkurransedyktige hvis skal kunne vedlikeholde virksomhet og arbeidsplasser her i fremtiden,» sa Magnar Bakke, direktør ved INEOS Olefins & Polymers Norway.
INEOS mener at muligheten til å importere opptil 800 000 tonn av råstoffet etan fra USA hvert år kompletterer porteføljen av råstoffavtaler for deres europeiske crackere, og at det vil styrke konkurranseevnen som etylenprodusent i Europa i overskuelig fremtid.
Det har tatt to år å forhandle seg frem til den amerikanske kontrakten – fra ideen først ble foreslått til kontraktene ble undertegnet. Det blir ingen fortjeneste for INEOS før i 2015, men når fortjenesten kommer vil den bli betydelig.
«Vi kunne begynne å ta ut etan allerede nå, men våre systemer og infrastruktur for utskipning er foreløpig ikke helt på plass,» sa David Thompson, innkjøpssjef hos INEOS O&P Europe. «Det må bl.a. først bygges en eksportterminal».
For ikke så lenge siden var USA avhengig av import av flytende naturgass.
Landet er nå i ferd med å bli en stor gasseksportør.
Det er horisontal boring og store fremskritt i hydraulisk oppsprekking av skiferstein som har gjort dette økonomisk gjennomførbart.
Olje- og gasselskaper har oppdaget hvordan en kan presse olje og gass ut av stein, noe som i sin tid ble antatt å være for vanskelig og for kostbart. I et nøtteskall har de nå funnet ut en måte å åpne lange, tynne sømmer i skifer og annen stein ved å pumpe vann, sand og kjemikalier ned i bakken under høytrykk slik at gassen tvinges ut av steinen.
«Det er denne teknologien som er det store gjennombruddet,» sa David.
På den annen side er problemet i USA at de nå har så mye gass at de ikke vet hva de skal gjøre med den, og det har ført til lavere priser på etan i landet.
En måte å stabilisere prisene på er å finne nye kunder. INEOS er altså en av dem.
«Akkurat nå brukes gassen lokalt i Amerika, men en avtale med oss er en ny måte for USA å selge etan på, og den har blitt funnet i overflod i den typiske ‘våte skifergassen’», sa David.
Det finnes amerikanere som ønsker at amerikansk gass skal forbli i USA. Dow Chemical, for eksempel, er redde for at ukontrollert eksport kan få prisene til å stige igjen innenlands og også true investering I amerikansk industri.
«Den debatten pågår fremdeles,» sa David.
Like før jul sluttførte INEOS forhandlingene for en 15-årig kontrakt med tre selskaper som skal være ansvarlige for boring, distribusjon, kondensering og forsendelse av etan fra Amerika til INEOS anlegg på Rafnes i Norge.
Etan blir transportert i rørledning fra Marcellus skiferreservene i Appalachian-fjellene til Marcus Hook, Pennsylvania. Derfra blir den videresendt med skip til Europa.
Gassen blir så lagret på anlegget i en ny etantank som skal bygges ved siden INEOS nåværende lager av lokal etan og LPG.
Prisen på hver enkelt råstoff vil avgjøre hvilket INEOS kommer til å bruke – etan eller LPG – for å produsere etylen, en kjemisk forbindelse som benyttes i tusenvis av de produktene som vi bruker hver eneste dag. Kort sagt gir dette INEOS stor fleksibilitet.
David sa at forsynings avtalen med Range Resources Appalachia LLC også styrket INEOS konkurranseevne som etylenprodusent i Europa I ‘overskuelig fremtid’.
Dette har aldri vært viktigere enn nå på grunn av EUs dekarbonisering politikk, som etter all sannsynlighet vil øke energiprisene i Europa.
I en rapport til det britiske overhusets EU-underutvalg, har INEOS advart at stigende energikostnader truer med å undergrave muligheten for EU-produsenter til å konkurrere på verdensbasis.
Rapporten uttalte at kjemisk industri med stor avhengighet av fossilbrennstoff var spesielt i faresonen.
«Vi er spesielt utsatt for svingninger i energiprisene,» sa Tom Crotty, direktør i INEOS Group.
«Vi selger produktene våre på svært konkurranseutsatte internasjonale markeder, og vi kan ikke la kundene våre betale de utgiftene.»
«På den annen side har vi ikke råd til å drive innen områder som ikke har konkurransedyktige energipriser.»
INEOS sa at hvis Europa er seriøse når det gjelder dekarbonisering, må de beskytte energikrevende industrier fra store prisøkninger mens arbeidet med å skape rimelige energikilder med lav karbon pågår.
«Hvis ikke blir produksjon tvunget ut av Europa til mer konkurransedyktige steder, og dette ville bety tap av arbeidsplasser, investering og skatteinntekter,» sa han.
Dekarbonisering bør ikke bety avindustrialisering, sa Tom.
«Målet må være å koble industri til leverandører av grønn energi, og ikke å tvinge industrien vekk,» la han til.
Han sa at energikrevende industri ikke kan beskrives som industri som står i veien for miljøfremskritt og er på vei ut.
«Faktisk er de en viktig kilde til de råstoffer og innovasjoner som er påkrevet for at en grønn økonomi kan realiseres,» sa han.
Det antas at for hvert tonn med CO2 som brukes i den kjemiske industrien, blir over to tonn spart gjennom de produktene de produserer, og disse inkluderer katalysatorer, isolasjon, komponenter for vindmøller og solceller.
INEOS sa at Tyskland og Frankrike begge hadde gjennomført en politikk som ga næringen tilliten til å investere og vokse.
Det ble sagt at Tyskland ga betydelige skattelettelser, mens Frankrike hadde tilrettelagt langsiktige energikontrakter.
«Storbritannia risikerer for tiden at de aldri kommer i mål,» sa Andrew Mackenzie hos INEOS ChlorVinyls. «De britiske strømprisene er svært høye sammenlignet med andre europeiske land, og gassprisene våre er mye høyere enn i land utenfor Europa.»
«Dette gapet i internasjonal konkurranseevne kommer til å utvides dramatisk i løpet av de neste ti år på grunn av politikken med å skru opp energiprisene.»
Han sa at skifergass vil bli ansett som det viktigste bidraget til fornybar energi i fremtiden på grunn av sitt lave karbonutslipp, og at den var en verdifull ny ressurs som ville forbedre Storbritannias energisikkerhet og føre til mer konkurransedyktige priser der.
Prøveboring for skifergass i Storbritannia, som antas å ha anslagsvis 5,6 trillioner m3 landreserver i den nordvestlige delen alene, er nå gjenopptatt I Lancashire etter en hendelse i mai 2011.
Alt dette er gode nyheter for INEOS.
«Vår suksess i Storbritannia avhenger av tilgang på konkurransedyktig forsyning av energi og råstoffer,» sa han.
«Tilgang på mer konkurransedyktig priset råstoff og energi vil kunne forvandle den britiske petrokjemiske industrien og hjelpe den til å konkurrere på et globalt marked.»
Takket være skifergass-bonanzaen er gass nå fem ganger billigere i USA enn i Storbritannia.
«Tilsvarende gasspriser i Storbritannia ville redusere kostnadene på klorproduksjonen med 50 millioner pund pr år dersom det kunne produseres på anlegget vårt i Runcorn, som for tiden bruker like mye strøm som byen Liverpool,» sa Andrew.
Prøveboring for skifergass i Storbritannia ble stanset av koalisjonsregjeringen etter at Cuadrilla Resources Ltd forårsaket et mindre jordskjelv i nærheten av Blackpool.
En påfølgende gransking av tre fremstående geologer forsikret regjeringen om at ‘fracking’ var trygt.
«Mediene blåste ganske enkelt det hele opp til enorme proporsjoner,» sa Tom. «‘Jordskjelvet’ var mindre enn de rystelsene vi har hver eneste dag fra skiftninger i gamle gruver.
«Geologenes utredning sa at det ikke fantes noe problem, men at selskapet måtte ta nødvendige forholdsregler for at det ikke skulle skje igjen.»
INEOS vil gjerne gjøre forretninger med Cuadrilla.
«De planlegger å bruke det som brennstoff, men hvor enkelt det kan gjøres avhenger i stor grad hva som er i det,» sa Tom.
Før naturgass kan selges kommersielt, må vise komponenter av blandingen utvinnes. Disse kalles fraksjoner og omfatter hydrokarboner som etan, butan og propan, høyt verdsatt som råmaterialer i den kjemiske industrien.
«Cuadrilla er ikke sikre på sammensetningen av gassen ennå fordi de foreløpig ikke har fått det ut av grunnen, men vi kan tre inn og hjelpe hvis de trenger å få ut de gassene,» sa Tom.
«Vi kan med andre ord ta ut gassene og lage kjemikalier som gjør dem til verdifulle produkter som kan brukes og gjenbrukes,» sa han.
«Fra vårt synspunkt ønsker vi at ingenting skal være bortkastet.»
Avfall er et av INEOS største problemer.
«Etan er det mest verdifulle kjemiske råstoffet i verden fordi ting kan lages av det, men mesteparten av det blir brent fordi det ikke utvinnes fra gass-strømmen,» sa han.
For øyeblikket eier INEOS to av de fire crackere i Europa.
En er i Norge og den andre I Grangemouth i Skottland.
Crackeren i Grangemouth ble bygget for omtrent 30 år siden for å kjøre på ren etan som kom fra oljerigger i Nordsjøen.
I løpet av de siste 15 årene har imidlertid mengden av etan, som er en lettere gass, gått ned, og blitt erstattet med tyngre gasser med mye høyere karboninnhold.
«Karbon tetner til crackeren i en slik grad at til slutt må stenge den helt av for å rengjøre den, hvilket ikke akkurat er effektivt,» sa Tom Crotty.
INEOS har nylig brukt millioner på crackeren i Grangemouth slik at den bedre kan håndtere våtere og tyngre råstoff.
Som situasjonen er i dag kan Grangemouth ikke dra nytte av etan, som destilleres fra billig skifergass i USA, uten omfattende investeringer på anlegget.
Studier blir foretatt for å utforske alternativer for anlegget.
«Vi ville måtte bygge en ny brygge, mottaksanlegg og lagertanker,» sa Tom.
«I Norge har vi allerede mye av det. Vi skal dessuten investere i bygging av nye fasiliteter slik at vi kan utvide aktiviteten.»