Professor Peter Styles var en av de tre ekspertene som i 2011 fikk i oppdrag av den britiske regjeringen å skrive en uavhengig rapport etter at ’fracking’ forårsaket to jordskjelv i Nord-England. Her forklarer han hvorfor Storbritannias langsiktige fremtid avhenger av de enorme reservene av skifergass som finnes begravd i bakke.
Stobritannias kan bli reddet av skifergass som har vært begravd i bergarter i 300 millioner år.
Professor Peter Styles mener at de enorme reservene som finnes i Storbritannia må tas ut hvis landet skal kunne sikre sine langsiktige energibehov.
«Dette er uhyre viktig,» sier han. «Jeg tror ikke folk flest er klar over hvor ekstremt sårbare vi er her i Storbritannia.
«I øyeblikket står gass for 70 % av oppvarming og matlaging i hjemmene våre, og vi importerer halvparten av den.
«Noe av den komme fra Norge, og det er antagelig greit, men mye av den kommer fra Sibir og det har ikke alltid vært den mest stabile kilden.»
I januar 2009 oppsto det en tvist mellom Ukraina og Russland om naturgassprisene. Dette førte til at flere europeiske land ble helt og holdent kuttet ut.
«Vi hadde bare nok til to dagers forbruk,» sa han.
«Når sånt skjer er det selskaper som INEOS ChlorVinyls i Runcorn, den tredje største brukeren av gass i Storbritannia, som blir» slått av «slik at husholdningsforbrukerne blir beskyttet.»
Han uttalte også at på en vanlig dag, har Storbritannia kun kapasitet til å lagre 12 dagers gassforbruk.
«Frankrike har 120 dager og Tyskland har 150,» sa han. «Men vi har altså 12.» Denne situasjonen ser ut til å forverres.
Innen 2015 vil Storbritannia ha stengt seks kullfyrte kraftverk på grunn av europeisk regelverk.
«Det betyr at åtte eller ni gigawatt med generert elektrisitet blir tatt ut av systemet ,» sa han. «Her snakker vi om én dag pr uke som vil gå tapt. Med andre ord sier vi altså at vi er tvunget til å greie oss uten en hel dags strøm- og kraftforsyning. Hvordan i all verden kan vi erstatte det? Jeg er stygt redd for at det neppe kan være vindturbiner, for folk nekter å ha dem i blomsterhagene sine.»
Professor Styles sa at britene må forstå konsekvensene av deres handlinger hvis de forkaster leting etter skifergass, utvikling av vindparker eller nekter å la selskaper å bygge store anlegg for lagring av gass i landet deres, noe som skjedde i Byley, Cheshire, England, i 2001.
«Holdningen deres er ofte at: ‘Jeg vet absolutt ingenting om dette – alt jeg vet er at jeg ikke vil ha det,’» sa han.
«Det er greit. Hvis folk sier at de ikke vil ha noe, kan jeg akseptere det. Men hvis vi tar den beslutningen at vi er nødt til å leve med konsekvensene vil det innebære å leve med mindre strøm.»
Den britiske atomindustrien møtte motgang den 30. januar da planer for å finne en tomt for et 12 billioner pund underjordisk kjernefysisk avfallsanlegg i Cumbria ble avvist av fylkeskommunen der.
«Jeg er ikke så sikker på at Cumbria fylkeskommune er helt klar over at de faktisk har valgt å leve med overflatelagring av mesteparten av Storbritannias radioaktive avfall ved Sellafield, deriblant over 100 tonn plutonium, antagelig i minst 10 år ekstra eller mer,» sa han.
«Den beslutningen vil ikke hjelpe kjernekraften. Det vil bety en stopp for atomkraftverk i Storbritannia fordi noe naturligvis må gjøres med alt avfallet.
«Det overrasker ofte folk når jeg forteller dem at radioaktive malmer uansett finnes i stein, at det er der de kommer fra. Til tross for den naturlige radioaktiviteten er det ingen enkel sak å finne dem, så det å returnere dem til jorda for dyp geologisk lagring er faktisk ikke så galt som en kan tro.
«Alt det avfallet som nå ligger på overflaten i Sellafield oppbevares I lagre som ble designet for 50 år siden.»
Den neste stormen som er på vei, og som vil gi demonstrantene noe å gjøre, er leting etter skifergass med den kontroversielle teknikken kjent som ‘fracking’, som innebærer pumping av vann, sand og kjemikalier med høyt trykk inn i grunnen for å utvinne gassen.
«Skifer er helt tettpakket og det er grunnen til at den fortsatt er der etter 300 millioner år,» fortalte han.
«Men i Bowland Basin i Lancashire har vi nesten en kilometer av denne skiferen. Det er fire ganger den tykkelsen de har i USA, hvor dette har blitt nesten deres eneste gasskilde.»
Demonstranter tror at fracking (hydraulisk oppsprekking) vil innebære ‘stor miljørisiko’.
Professor Styles var en de tre ekspertene utnevnt av den britiske regjeringen i 2011 til å utarbeide en uavhengig vurdering etter at teknikken ble klandret for å forårsake to jordskjelv i Blackpool, og han sier at det er trygt nok hvis det er nøye kontrollert.
«I Stoke-on-Trent i Storbritannia har vi jevnlig større jordskjelv forårsaket av gammel gruvedrift,» sa han.
«Det betyr ikke at jordskjelv en kan føle på kroppen ikke er forstyrrende, men med skikkelig overvåket ’fracking’ behøver ikke folk å føle rystelsene i det hele tatt.»
Han uttrykte også at demonstrantenes frykt for vannforurensning var ubegrunnet.
«Vi har den best regulerte industrien,» sa han. «Hvis INEOS ChlorVinyls i Runcorn kaster en enkelt Cola-boks ned i avfallet sitt, overstiger det utslippsraten deres.
«Så strengt regulert er vi i Storbritannia.»
Han sa at en av kjemikaliene som skulle blandes med sand og vann, var et stoff I likhet med et oppvaskmiddel.
«En som vasker bilen sin bekymrer seg lite om hva som går ned I avløpet,» sa han. «Rensemidler for malingskoster er farlige stoffer, men folk slenger dem nedi oppvaskkummene sine. Tror de virkelig at det ikke finnes avløp som lekker?»
Selskaper som borer etter skifergass har blitt beordret at ’fracking’ ikke skal foretas innen 660 meter fra et vassdrag.
«‘Fracking’ finner faktisk sted 3 km ned i jorda,» sa professor Styles.
«Hva vil da mest sannsynlig forårsake forurensning?»
Han la til: «Hvis folk ønsker å protestere må det ikke gjøres på et falskt vitenskapelig grunnlag.»
Det antas at Storbritannia sitter på enorme reserver med skifergass. Hvor mye av det som kan være tilgjengelig, kan fremdeles debatteres.
«Storbritannia er tettere befolket enn USA, og det hjelper naturligvis ikke,» sa han.
«Jeg kan vurdere om det er teknisk mulig. Hvorvidt det er økonomisk mulig får utviklerne avgjøre. Ellers vil de ikke gå med på det.
«Men det vanskeligste problemet med nesten alle disse store spørsmålene i forbindelse med radioaktivt avfall, karbonutslipp og nå i det siste skifergass, er å overtale folk til å gi oss tillatelse. Dette kan dreie seg om statlige eller locale myndigheter, eller ulike pressgrupper.»
Og deri ligger problemet.
«I gamle dager fikk man varme og kraft fra omgivelsene,» sa professor Styles. «En gikk ut og skar torv eller hugget ned trær.
«Oppfinnelsen av et nasjonalt strømnett var flotte saker, men det distanserte oss fra produksjonskilden. Folk ble distansert fra hva som i virkeligheten skjedde.
«Alle vil ha energi, men de vil ikke bo i nærheten av det, annet enn kosen med en peis i stua.»
Professor Styles sa at han var skuffet over dem som var fornøyd med å akseptere gass fra uregulerte land.
«Gass fra Sibir via rørledninger med lekkasje har et større karbonutslipp enn hvis den brennes i Storbritannia,» sa han.
«Hvis folk lager en sak ut av at skifergass lekker mer en konvensjonell gass, må de være klar over dette faktum. Vi kan like godt ta det samme volumet med CO2 og pumpe det rett til værs.
«Vi vil ha gassen vår, men de andre kan ta seg av problemene. Globale endringer kjenner ikke til grensene våre og vil ikke stoppe klimaoppvarming her.
«Ikke bare det, men det er ikke etisk å synes at det er i orden for andre å bære byrden av de miljøproblemene som er forårsaket av våre egne energikrav.»
Han sa at skifergass i det lange løp var bedre for miljøet enn kull når det gjelder produksjon av skadelige klimagasser.
«Det er halvparten så ille som kull,» sa han.
Et antall selskaper har allerede mottatt lisenser fra den britiske staten for leting og boring etter konvensjonell gass, og det som feilaktig er kjent som ukonvensjonell gass, nemlig metan og skifergass.
«Disse selskapene er kontraktsmessig forpliktet til å bore letebrønner som en del av disse lisensene,» sa han.