Til Debatt: De olympiske leker - en bærekraftig arv eller dyr ekstravaganse?

8
min 2012

Så hva er de olympiske lekene: en bærekraftig arv eller en dyr ekstravaganse?

Arv:

De olympiske lekene vil revitalisere lokalidretten i Storbritannia for fremtidige generasjoner. Arven fra idrett i skolene, der halvparten av landets skoler deltar i skolenes olympiade. Den minst konkrete, er inspirasjonen folk vil få når de ser flotte britiske atleter, enten det er i roing, sykling eller løping. Det er velkjent at det har en forvandlende effekt. Du kan ha så mange statlige målsetninger om idrett i skolen du vil, men synet av Sir Chris Hoy eller noen som ham, er det som får folk til å kjøpe en sykkel og komme seg ut på veien. Den delen er vanskelig å bevise, men den er svært, svært kraftfull, og jeg tror den kan føre landet vårt sammen.  
David Cameron, britisk statsminister
Arven etter de olympiske lekene i 2012 har tatt mye fokus bort fra selve arrangementet. Og det er slik det burde være. Når vi investerer så mye i en idrettsfestival som varer i 2,5 uke, ønsker vi å se at vi kan høste noen langsiktige fordeler. Med tanke på det, er arv et problematisk ord, fordi det inkluderer så mange elementer. Først er det den materielle arven som blir igjen i form av arenaer, for eksempel velodromen, svømmehallen og selve olympiastadionet. Deretter er det den kulturelle arven, inntrykket av Storbritannia som de besøkende tar med seg. Men det viktigste er etter min mening den menneskelige arven. Britisk idrett vil oppleve en ikke-målbar, kraftfull økning fra det faktum at olympiaden vil være det alle tenker på først.
Sir Steve Redgrave, vinner av fem olympiske gullmedaljer
Til tross for de massive sosiale fordelene med å arrangere de olympiske lekene, har det allerede blitt gjort massive investeringer i et område av London som sårt trenger renovering. Øst-London betegnes av stadig økning i antall barn som lever i fattige familier, ikke av muligheter og håp. Dette er ikke et ‘sirkus’. Dette vil ha en langsiktig effekt på området og på den britiske økonomien.  
Charlie Edwards, grunnlegger og redaktør av Political Promise
De olympiske lekene i Beijing var på mange måter de mest ekstravagante lekene som noen gang har blitt avholdt. Flotte nye stadioner ble reist, og disse har i seg selv blitt turistattraksjoner. Store deler av nordre Beijing (en by der tomter er dyre og knapt tilgjengelige) ble viet til anlegg der de olympiske utøverne skulle bo og slappe av. Alt dette gikk over de budsjetterte kostnadene, selv før kostnadene for den fantastiske åpningsseremonien  ble tatt med i regnskapet. Men det denne byen fikk tilbake, var en enorm investering i den grunnleggende infrastrukturen, og i det offentlige rommet. Nye undergrunnslinjer gikk på kryss og tvers av en by som hadde blitt lammet av biltrafikken. Nye motorveier ble bygd etter hvert som ring-på-ring-veier omringet sentrum av byen. En slående ny flyplassterminal, større enn alle terminalene på Heathrow, og kanskje den vakreste på jord, ble åpnet for å sammenfalle med olympiaden. Nye parker ble også bygd over hele denne ellers så grå byen. 
William Kirby, professor i kinesiske studier, Harvard University
Sommer-OL i 1996 hadde en svært positiv effekt på Atlantas urbane landskap. Hvis de ikke skulle arrangere de olympiske lekene, hvem vet om et fantastisk offentlig rom som Centennial Olympic Park ville ha blitt bygd i sentrum av byen vår. Denne parken er midtpunktet i revitaliseringen av Atlantas indre bykjerne fordi mange viktige høyhus, museer og attraksjoner har blitt bygd i utkanten av parken. Det fungerer fortsatt som en fantastisk arena for store arrangementer. Ja, de olympiske lekene koster, men de kan være med på å skape et mer bærekraftig urbant miljø for vertskapsbyen.
Dahshi Marshall, urban planlegger, Atlanta Regional Commission

Ekstravaganse:

Ingen vet hvor mye de olympiske lekene kostet Hellas, men mange tror at de spilte en viktig rolle i å produsere gjelden som førte til landets økonomiske forfall. Hellas er ett av de minste landene som noen gang har arrangert lekene, men grekerne snakker fortsatt om 2004 som et viktig år da landet gnistret med optimisme, selvtillit og stolthet. Men Athens olympiske park er ikke et vitnesbyrd om svunne dagers prakt. I stedet er den et tegn på feilplassert ekstravaganse, ensomhet og fortvilelse. 
Helena Smith, The Sydney Morning Herald
Olympiaden handlet om forbruk for å kapitalisere på det olympiske fenomenet og å lage reklamefilmer for å selge produkter. For oss var det en katastrofe. 
Manolis Trickas, bystyremedlem i Hellenikon, en forstad til Athen
Det er ingen tvil om at det å arrangere en olympisk festival frembringer masse stolthet blant innbyggerne. Når en vertskapsby presenteres på TV, foran øynene til to tredjedeler av verdens befolkning, blir arrangementet et fantastisk PR- og reklamefenomen. Men stoltheten som oppstår etter et slikt arrangement er flyktig, og monumentene som bygges i form av stadioner og idrettshaller blir raskt etter ikke mer enn en skyggeaktig påminnelse om de flotte dagene. I virkeligheten er de historiske kildene for langsiktig nytte av olympiske idrettsanlegg uutslettelig tynget av vedlikehold og driftskostnader som langt overstiger inntektene fra brukernes inngangsbilletter.
Robert K. Barney, International Centre for Olympic Studies ved University of Western Ontario i Canada
Bevisene fra tidligere olympiske leker antyder knapt at det finnes økonomisk gevinst å hente fra å være vertskapsby. OL i Montreal i 1976 førte til at byen hadde 2,7 milliarder dollar i gjeld som de betalte helt frem til 2005. En by som trenger en økonomisk oppgang, burde ikke være vertskapsby for de olympiske lekene. 
Andrew Zimbalist, økonom ved Smith College i Massachusetts
Økonomer ser vanligvis at de lokale organisatorene og sportsentusiastene overdriver fordelene og undervurderer kostnadene ved å arrangere store begivenheter som de olympiske lekene. Hvis en by bruker forventningene om en økonomisk opptur som rettferdiggjøring for å arrangere de olympiske lekene, vil tidligere erfaring tilsi at vertene vil få en brå oppvåkning.
Victor Matheson, økonom ved College of Holy Cross i Worcester, Massachusetts

More from INCH Magazine

En balansert oversikt

Andy Currie har vært direktør for INEOS de siste 13 årene. Da han har vært en del av INEOS Capital-team, har han vært svært delaktig i å forme og dyrke frem selskapets vellykkede vekststrategi. Her snakker han med Tom Crotty om INEOS, den balanserte porteføljen, fremtidig vekst og hvordan de klarte å stå i mot den europeiske krisen da det stormet som verst.   video Tom: Når du ser på INEOS’ vekst, er det enkelte som vil si at dere har vært opportunistiske. Syns du det er en rettferdig vurdering? Andy: Historisk sett syns jeg det er ganske rettferdig. Som du vet, i begynnelsen, særlig i de første fem til ti årene med INEOS, så vi alltid etter lite verdsatte anlegg fra førsteklasses industriselskaper som var tilgjengelige, uønskede og sannsynligvis dårlig ledet, og dette ble vårt målområde. Etter den store overtagelsen av Innovene i desember 2005 har vi gått videre. Vi har gått gjennom noen ganske vanskelige markedsforhold, men fokuset vårt i disse dager er mye mer på å drive forretningene fra dag til dag, å bli mer og mer effektive og å sikre at selskapet er trygt finansiert for fremtiden, men med en og annen overtagelse. Disse har imidlertid vært svært strategiske overtagelser. Seal Sands er et godt eksempel på dette, der vi har vært i stand til å ta over anlegg som hadde problemer, endre kostnadsbasen, forbedre effektiviteten og i det store og hele foreta en snuoperasjon ved å bruke ekspertisen som vi sitter på i konsernet. Et nyere eksempel er overtagelsen av Tessenderlo ChlorVinyls virksomheten til Kerling, som også går gjennom den samme typen utvikling. Tom: Og hvilke bestemte fordeler har dere sett fra denne tilnærmingen? Andy: Den største fordelen er at vi har ekspertisen innad i selskapet. Vi har mange mennesker med mange forskjellige ferdigheter når det gjelder å drive produksjon på en effektiv måte. Når det gjelder INEOS Nitriles, er vi den største produsenten i verden, teknologien vår finnes over hele verden i svært mange anlegg. Derfor har vi mye kjernekompetanse i anleggene og teknologien, og vi kan da bruke dette i måten vi driver disse anleggene på, på en svært effektiv måte. Tom: Og hva med porteføljeprodukter. Hva gjør disse for oss? Andy: Hovedsakelig er vi i mange sektorer innenfor den kjemiske industrien. Den viktigste fordelen med dette er at vi har robust inntjening og robuste salg, særlig i vanskelige tider. Når du driver med handelsvarer må du selvsagt håndtere skiftende sykluser, slik at en rekke virksomheter og bruksområder på tvers av forskjellige sluttmarkeder fungerer som en naturlig beskyttelse i disse vanskelige tidene. Og dette har vi sett. Den kraftige nedgangen i 2008/2009 – nesten som en kollaps på mange måter – var selvsagt den ultimate testen for denne beskyttelsesfunksjonen. Den gangen var posisjonen vår slik at nesten en fjerdedel av salget vårt foregikk i sektoren for handelsvarer. Dette var svært verdifullt da folk fortsatt måtte ha mat, og dette krever emballasje hvilket var viktig for oss, i tillegg til andre produkter som brukes til for eksempel farmasøytiske produkter, kosmetikk og til og med såpemidler. Tom: Så selv om vi har en produktportefølje som er velbalansert, kan du ikke riktig si det samme om den geografiske balansen? Andy: Nei, det er nok riktig. Men likevel, se på de siste oppnådde resultatene våre. Lønnsomheten har beveget seg mer og mer mot 50/50 mellom Nord-Amerika og Europa, og når vi går tilbake til for ca. seks år siden, rett etter overtagelsen av Innovene, var omtrent 70 % av lønnsomheten i Europa. Den er ikke perfekt balansert over hele verden, men beveger seg i en positiv retning. USA er åpenbart et svært interessant marked i disse dager, på grunn av skifergassen. Men vi er også klare for å øke eksponeringen i Asia og inntjeningen i denne regionen, og dette er en viktig del av den underliggende strategien for fremtiden. Tom: Hva er de viktigste strategiske utfordringene for INEOS i tiden som kommer? Andy: Én av utfordringene våre er å redusere gjelden. Vi har gjort store fremskritt. Refinansieringen er nå heldigvis fullført, slik at den neste utfordringen er å jobbe med porteføljen, bruke inntjeningen, men redusere gjelden og lånefinansieringen til et lavere nivå og samtidig jobbe for å fremme vekst. Tom: Og hva med veksten? Hvordan ser du for deg at INEOS vokser i fremtiden? Andy: Det viktigste vi holder på med i disse dager, bortsett fra de små mulighetene rundt overtagelser, er å følge med på markedene i den amerikanske gulfen og USA generelt for å se hvordan vi kan dra fordel av den nylig oppdagede skifergassen. Vi følger også med på den store gjenoppblomstringen i den petrokjemiske industrien langs gulfkysten og etanråstoff til svært lav kostnad som kommer inn på markedet. Vi har allerede en god posisjon der, og én av utfordringene våre blir å se på hvordan INEOS kan dra fordel av dette. Dette vil ha økende fokus. Det andre viktige fokuset er Asia, og særlig Kina. Alle er svært godt kjent med fenolprosjektet vårt, men det er andre prosjekter som følger etter det. Disse er mellomprodukter der vi har en sterk markedsposisjon, men også en sterk teknologisk posisjon, slik at vi har noe å slå i bordet med overfor kineserne, hvilket er svært viktig. Tom: Og hvor enkelt er det å oppnå de samme resultatene når du jobber med begrensningene i et Joint Venture? Andy: Det er uunngåelig at et Joint Venture ikke medfører noen vanskeligheter. Med to forskjellige interessenter – selv om de er godt synkronisert – er det mer komplisert. Du må ha tro på at fordelene veier opp for ulempene som følger med. Hvis du for eksempel ser på våre store Joint Ventures, har vi åpenbart fått med oss en enorm partner på et Joint Venture innenfor raffinering, ett av de største selskapene i verden. Raffineringsindustrien er, som du vet, en svært utsatt industri i dagens økonomi. Men de har med seg oppstrømsmuligheter, sine økonomiske muskler og de har en enorm handelskapasitet i hele området, og derfor anser vi at dette er et naturlig samarbeid. Hvis du ser på Styrolution har vi slått sammen to anlegg for å lage den største styrenvirksomheten i verden. Det er åpenbart store synergimuligheter til å forenkle virksomheten, redusere kostnader og ta vare på det beste fra begge organisasjonene. Joint Ventures fungerer. Det er ikke like enkelt som å eie 100 %, men når det gjelder finansiering og hva som er mulig, har vi ofte hatt på agendaen vår at vi kan få til disse Joint Ventures, og vi høster mange fordeler fra dem. video  Vel, jeg må si at jeg har holdt favorittlaget mitt for meg selv i ganske lang tid nå. Jeg kan fortelle det nå og stikke frem nesen og røpe at ”mitt” lag er Sheffield Wednesday, som er tilbake på høyden i Championships fra neste år, de ligger fortsatt litt etter resten av gjengen, men de er i ferd med å gjenreise seg.

15 min read

Ulykker kaster lange skygger

Du trenger bare tenke på Texas City, Piper Alpha og Deep Water Horizon for å forstå hvorfor INEOS setter sikkerheten som første prioritet. Ulykker av et slikt omfang er heldigvis svært sjeldne globalt sett, men det er ofte de små ulykkene som fører til de store. Ved å takle disse forhindrer vi ikke bare skader, men former også folks holdninger når det gjelder sikkerhet og forhindring av ulykker. De fleste av INEOS’ ulykker skjer på grunn av snubling og fall – bortsett fra i Köln, der det er flest håndskader. Kampanjen for å ta opp dette ved anlegget har vært så vellykket at det nå også tas i bruk i andre virksomheter. Det er en stor forskjell mellom å lytte og å ta i bruk. Ingen er mer klar over dette enn Jürgen Schmitz. Jobben hans i INEOS er å levere det viktige budskapet om sikkerhet ved anlegget til nesten 2000 ansatte og 1000 entreprenører dag inn og dag ut – og håpe at de har lyttet og forstått. «Det er ikke en enkel oppgave», sier han. «Det kan være utfordrende å finne nye måter å gjøre temaet sikkerhet interessant for publikum på. Men det er så viktig fordi sikkerhet er overordnet ved anleggene våre.» Antallet og alvorlighetsgraden på ulykkene på det 191 hektar store området har stadig blitt redusert de siste årene. 98 % av ulykkene er knyttet til atferd. Derfor bestemte Jürgen og teamet hans seg sammen med Holger Laqua, kapitalforvalter i INEOS Oxide i Köln, for å ta i bruk en ny tilnærming, og for første gang hyret de inn et reklamebyrå fra Düsseldorf til å hjelpe dem med å utvikle en effektiv sikkerhetskampanje. «Det viste seg å være en stimulerende oppgave», sier Jürgen. «Vi er sikkerhetsingeniører og er typiske teknikere, mens de er kreative og tenker utenfor boksen. «Så det var interessant å se og høre om sikkerhet tolket av mennesker som ikke er involvert i sikkerhetstemaer hver dag slik som vi er. Derfor kom de også opp med masse nye ideer.» Reklamebyrået oppfordret Jürgen, som sjef for HMS- avdelingen, og teamet hans til å tenke på sikkerhet fra de ansattes ståsted. Sammen laget de seks forskjellige scenarier til en rekke hardtslående reklameplakater. Hver plakat fokuserte på et område der det er mest sannsynlig at det skjer ulykker. «Istedenfor å hyre inn eksterne folk ba vi de ansatte om å bidra som modeller for bildene som ble tatt på anlegget, i omgivelser som de ansatte ville kjenne igjen», sier han. Resultatet kom umiddelbart. De ansatte kunne se seg selv i hver farlige situasjon og kunne tydelig visualisere den potensielle faren. Så langt har tre av plakatene – alle med overskriften ‘Ulykker kaster lange skygger’ – blitt avduket. Én viser en ansatt som arbeider i et lukket rom, en annen som jobber i høyden og den tredje fokuserer på trygg sykling. Skyggene i hvert bilde reflekterer hva som kan skje hvis det skjer en ulykke. «Disse er alle typiske farlige situasjoner på fabrikkområdet og for den kjemiske industrien i seg selv», sier Jürgen. Da hver plakat ble lansert, organiserte Jürgen og teamet hans en interaktiv dag for sikkerhetsforståelse med simulatorer der ansatte kunne teste sine ferdigheter og kunnskap. Det var også en quiz med en premie. Jürgen sier at den utløsende faktoren for kampanjen var ønsket om å få de ansatte til å tenke på sikkerhet på en ny måte. «Det handler om psykologi», sier han. «Vi ønsker at de ansatte skal ta et øyeblikk til å tenke før de begynner arbeidet.» Så langt er tilbakemeldingene på plakatkampanjen fra de ansatte og entreprenørene positive. Det ser ut til at budskapet ikke bare har blitt hørt, men også forstått. Kampanjen har faktisk vært så effektiv og overbevisende at plakatene har blitt oversatt til nederlandsk, engelsk, italiensk og norsk for å brukes ved andre INEOS-virksomheter og -anlegg. Kampanjen har også blitt roset av eksterne organisasjoner. «Lokale myndigheter ble svært interessert i det vi gjorde og spurte om å få dele plakatene med andre kjemikalieselskaper i Tyskland», sier Jürgen. På et personlig plan er Jürgen stolt av teamet og det de har oppnådd så langt. «De har hatt mye moro under arbeidet med denne kampanjen. Men vi er klar over at vi fortsatt må dytte steinen – sikkerhet er et konstant Sisyfos-arbeid.»

5 min read

INEOS er stolt over basketballaget som vant det gjeveste trofeet

INEOS har sterk tro på å utvikle nye talenter – enten det gjelder på arbeid eller i lek. Arbeidet som selskapet gjør med å tiltrekke seg de beste talentene, er velkjent blant lærlingene. Selskapets engasjement for å støtte juniorlag er kanskje mindre kjent. Men den støtten har hjulpet basketballaget BBC Nyon under 19 til å vinne den nasjonale sveitsiske ligaen. Faktisk gjorde A-laget rent bord da de også vant tittelen Conférence OUEST de Basketball og Vaud’s cup. «Støtten fra selskaper som INEOS er svært viktig for idrettsklubbene, fordi vi ønsker å oppmuntre barn til å drive med idrett i tillegg til at vi ønsker å forbedre treningsmulighetene deres», sier klubbkontakt Josiane Chabbey. «Vi mener også at idrett spiller en viktig sosial rolle i et barns liv og er med på å holde dem på rett kurs.» INEOS Rolle, som begynte å sponse laget ved starten på sesongen 2011/2012, er stolt av jobben de har gjort fra sidelinjen. «Vi mener at vi har et sosialt ansvar for å støtte lokalsamfunnet der vi driver virksomheten vår», sier Rolle-baserte David Thompson, som er innkjøpssjef for INEOS Olefins and Polymers med gruppeansvar for sponsing. Han sier at klubben, som regelmessig har ca. 200 barn av forskjellige nasjonaliteter i aktivitet, har brukt pengene til å investere i profesjonell trening og anlegg og utstyr til alle juniorlagene. INEOS Rolle sponser også fotballklubbene Bursin/Rolle/Perroy, Nyon rugbyklubb og Lausanne hockeyklubb. «Alle klubbene gir pengene vi bidrar med, til juniorlagene», sier David.

2 min read

INEOS Oxides sykkelritt mot solen

De åtte personene kunne ha fløyet fra Paris til Nice på under to timer. Men det var ikke målet med turen for noen av dem. I stedet ville Kurt De Bruyn, Didier Audenaert, Johan De Veirman, Jan De Meyere, Patrick Staes, Chantal Bracke, Kathleen Vriesacker og Chris Vroman fra INEOS Oxide ta en rute gjennom vakkert landskap og sykle, fordi det passet med den årlige utfordringen som motiverte dem til å komme i form. Den 1155 km lange ruten – kjent i den profesjonelle sykkelverdenen som «race to the sun» – begynte for alvor. Det var ikke meningen at det skulle være et ritt, men en seks dager lang utholdenhetsutfordring med et sterkt lagbyggende element. Men siden de alle har godt konkurranseinstinkt, var det et kontinuerlig ønske om å sykle stadig raskere, særlig i bakkene. Den lengste «bakken» de sto overfor var en 21 km lang klatring til toppen av Mont Ventoux, som er 1912 m høyt – det høyeste fjellet i Provence-regionen i Frankrike – og ett av de tøffeste fjellpassene å sykle i Frankrike. Passet har også fått en plass i historien etter at den britiske syklisten Tom Simpson døde av heteslag bare 800 meter fra toppen den 13. juli 1967. Thierry Nordera fra INEOS Lavéra, som ikke ligger så langt fra dette fjellet, ble med kollegaene på klatringen til toppen av fjellpasset som de alle nådde ved friskt mot. Fra toppen har du en fantastisk utsikt over hele Provence, og stjernehimmelen på toppen av fjellet er helt ubeskrivelig. Reisen gikk likevel ikke helt uten dramatikk. Noen dager var det så varmt at veien smeltet, andre dager pøsregnet det. Den ene dagen var tåken så tykk at turen fra Col de Vence ikke bare var skummel, men også utmattende. Alle var svært lettet da de endelig nådde Nice. De feiret ved å innta et skikkelig herremåltid og noen glass med vin, mens de hvilte slitne kropper på et hotell med utsikt over Nice. Dagen etterpå gikk de ombord i en minibuss som hadde kjørt sammen med dem hele veien fra Paris til Nice, og satte kursen tilbake til Antwerpen. Gruppen, som alltid har blitt støttet av INEOS, sa at et fremtidig ritt kanskje kunne arrangeres for å koble sammen noen av INEOS’ europeiske anlegg.

2 min read

INEOS Støtter et historisk pandaprosjekt

Et historisk prosjekt som har som formål å reintrodusere kjempepandaene i naturen, har fått økonomisk støtte fra INEOS Grangemouth and PetroIneos Fuels Ltd. Selskapet har sagt seg villige til å støtte Skottlands Royal Zoological Society sin forskning på kjempepandaen i tre år. Som en del av forskningsprosjektet om fredning, finnes nå to kjempepandaer i Edinburgh Zoo. De er de eneste dyrene av sitt slag i Storbritannia og ett av bare tre par i Europa. Kina bekreftet at de to pandaene kunne sendes til Storbritannia den samme dagen som INEOS signerte en intensjonsavtale som deretter førte til dannelsen av et Joint Venture innen raffinering med PetroChina. Gordon Grant, administrerende direktør for INEOS Grangemouth Services, sa at det passet bra at sponsorordningen også ble underskrevet denne dagen. Andrew Gardner, handelssjef for Petrolneos Fuels, sa at samarbeidet med PetroChina ville gi INEOS’ raffinerier i Skottland og Frankrike store fordeler.

1 min read

INEOS tildeler en banebrytende kontrakt

Brannvesenet i Cleveland har vunnet en kontrakt verdt flere millioner pund for å levere 24-timers beredskapstjeneste ved anlegget til INEOS Nitriles’ Seal Sands. Det er første gang brannvesenet har vunnet en kontrakt i privat sektor, men håper dette vil være banebrytende for å ytterligere lokale brann- og redningstjenester i Cleveland samtidig som den britiske regjeringen gjennomfører kutt i offentlig sektor. «Vi er veldig glade for at vårt samfunnsengasjement har fått den første kommersielle suksessen», sier brannsjef Ian Hayton. Alt overskuddet blir brukt til å finansiere mange brannsikringstiltak i samfunnet i løpet av de neste tre årene. INEOS er svært tilfreds for at de bestemte seg for å gi jobben til Cleveland. «Ikke bare vil vi motta en profesjonell tjeneste av høy kvalitet, men vi setter også pris på at overskuddet skal brukes til å levere viktig sikkerhetsarbeid i samfunnet, hvilket vil innebære en positiv forskjell for livskvaliteten i hele Teesside», sier Jean Phaneuf fra INEOS Nitriles.

1 min read

Verden gjør seg

Mer enn én milliard mennesker over hele verden så på åpningsseremonien fra de olympiske lekene i London den 27. juli. Det var nesten hele befolkningen i Kina som slo på TV-en for å se det som uten tvil er det største idrettsarrangementet i verden. INEOS så også på – av en lang rekke grunner. Som selskap ble vi svært glade for at de olympiske arrangørene bestemte seg for å bruke PVC og dette materialets magiske egenskaper i så stor grad som de gjorde. Siden vi er et selskap med produksjonsanlegg i Tyskland, Sverige, Norge, Frankrike, Belgia, Italia, Canada, USA, Storbritannia og Nederland og ansatte fra mange land, heier vi på utøverne fra alle de forskjellige landene. For noen, for eksempel Jerry Tweddle og Manfred Hartung, som begge arbeider for INEOS, var det svært personlig da deres barn, den britiske turneren Beth og den tyske fekteren Max hadde som mål å ta med gullet hjem under sommerens olympiske leker. Da INCH gikk i trykken, hadde Max tapt med svært liten margin mot ungarske Aron Szilagyi om å ta en plass i semifinalen i mennenes fektekonkurranse. Beth ble imidlertid den første britiske kvinnen som har vunnet en olympisk medalje i en individuell turnkonkurranse. I en spennende finale i North Greenwich Arena tok 27 år gamle Beth bronsemedaljen etter å ha kvalifisert seg til finalen i skranke med én av de beste øvelsene hun noen gang har gjort. Arrangørene av sommer-OL i London sa at det har tatt ukesvis å klargjøre det olympiske idrettsanlegget i Stratford i Øst-London for den ekstravagante åpningsseremonien kalt Isles of Wonder. «Vi ønsket å vise et bilde av oss selv som nasjon, hvor vi kommer fra og der vi ønsker å være», sier Danny Boyle, kunstnerisk ansvarlig for åpningsseremonien til de olympiske lekene i London 2012. Tenningen av den olympiske ilden på stadionet med plass til 80 000 mennesker, signalerte starten på et 16 dager langt arrangement og slutten på en 70 dager lang stafett med 8000 fakkelbærere som begynte i Land’s End i Cornwall den 19. mai da Ben Ainslie, olympisk gullmedaljevinner i seiling tre ganger, la ut på den første etappen av den nesten 13 000 km lange reisen. I løpet av den historiske stafetten reiste flammen – i tillegg til til fots – med livbåt, damptog, robåt, til hest, via en hengeline, kabelvogn og over Loch Ness og passerte en rekke historiske landemerker, som Aintree Racecourse, The Eden Project, Caernarfon Castle, Stonehenge, Clifton Suspension Bridge, Trafalgar Square, Downing Street og Buckingham Palace. Den ble båret av blant andre den tidligere olympiske løperen Brendan Foster, Jerry Tweddles datter Beth, som nå er å anse som den beste britiske gymnasten noen sinne, og selvsagt INEOS’ brannmann Craig Hannah. Fakkelen ble testet ved BMWs klimatestingsanlegg i München, Tyskland, for å sikre at den ville tåle det stadig vekslende britiske været. Og selv om flammen slukket i Devon på grunn av en feil med brenneren, holdt den seg brennende da den nådde det aller høyeste punktet i løpet av London 2012s fakkelløp – den 1085 meter høye toppen på Snowdon in Nord-Wales. Været var så og si perfekt da fjellklatreren Sir Chris Bonington, 77, som besteg Mount Everest i 1975, stod på den walisiske toppen og holdt flammen høyt hevet.

5 min read

I fyr og flamme

Den olympiske ilden var i usedvanlig trygge hender da den ble overlevert til Craig Hannah den 8. juni. VIDEO Den 48 år gamle mannen som ble valgt til å bære ilden gjennom den skotske byen Glasgow, har vært brannmann i mange år. Craig, som jobber ved INEOS’ Grangemouth-anlegg, sier at det ikke oppstod noe dramatikk den dagen – bortsett fra det som følger med en slik anledning selvsagt. «Jeg var i himmelen den dagen», sier han. Flammen som Craig bar i ca. 800 meter før han overleverte den til den neste fakkelbæreren, ble tent av solstråler i Hellas 29 dager tidligere. «Når du tenker på det, så er det fantastisk», sier Craig. «Du holder en flamme som har kommet hele den lange veien.» Lord Sebastian Coe, som er formann i organisasjonskomiteen for London 2012, sa at ilden symboliserer den olympiske ånden, og reisen rundt i Storbritannia har ført gleden over London-lekene ut i gatene. Det er helt klart det Craig ville se – og fikk se – da han la ut på sin etappe. «Det var bra å få ungene engasjert i olympiaden også, og å oppmuntre dem til å drive med idrett fordi du sjelden ser ungene ute og leker i disse dager», sier han. «Det virker som alle er hjemme med datamaskinene sine.» Craig ble valgt som én av Storbritannias 8000 fakkelbærere etter å ha blitt nominert av svogeren, Jim Blaikie, for sitt arbeid i lokalsamfunnet i Bo’ness. «Jeg blir ydmyk når jeg tenker på at jeg ble valgt ut blant så mange mennesker som var nominert», sier han. Craig er en velkjent støtte i lokalsamfunnet Bo’ness. Han har drevet et musikkprosjekt for unge mennesker i Bo’ness kalt Cozy Blanket, i ca. 15 år. Og mange lokale barn og band bruker studioet som er fullt utstyrt. Han er også menighetsforstander i St Andrew’s kirke, spiller trommer i det lokale bandet Hunter og gjør frivillig tjeneste som førsteresponskontakt hos ambulansetjenesten. «Det er bra å ha en jobb der jeg jobber skift, for da har jeg tid til å gjøre alle de andre frivillige tingene også», sier han. De som ikke fikk sett Craig i Glasgow, fant ham – og den olympiske fakkelen han bar gjennom de skotske gatene – senere på Bo’ness Children’s Fair Festival den 29. juni. Video - sailing

7 min read

PVC viser muskler

I INEOS har vi ikke for vane å skryte av prestasjonene våre, men det burde vi kanskje. Hvis du er ute etter et selskap som har en finger med i nesten alt vi gjør, kan du trygt komme til INEOS når det dreier seg om kjemikalier. INEOS har bidratt til å slå verdensrekorder, forme verdensomspennende arrangementer og skape verdensmestere i årevis. Som selskap er vi svært stolte av disse prestasjonene, men her ender tilsynelatende også lovordene. Det er nemlig ikke mange andre – utenfor bransjen – som er klar over det enorme bidraget som PVC gjør for den moderne idrettsverdenen. «Det er et utrolig materiale», sier Jason Leadbitter, sjef for bærekraftighet og samsvar for INEOS ChlorVinyls. «Det er et kostnadseffektivt, slitesterkt, vedlikeholdsvennlig og svært allsidig byggemateriale som etterlater et fordelaktig miljømessig fotavtrykk.» Uansett mener Jason at det dessverre alltid vil være noen som er grunnleggende mot PVC. «Det vil alltid bli sett som det svarte fåret innenfor plast, noe som virkelig gjør meg trist», sier han. I frykt for at organisatorene av London 2012 ville gi etter for presset fra miljøvernsgrupper som Greenpeace og forby PVC fra de olympiske lekene – akkurat som de australske organisatorene gjorde i 2000 – avtalte han og andre representanter fra industrien å møte Dan Epstein, sjefen for bærekraftig utvikling i Olympic Delivery Authority, for ca. fem år siden for å legge frem alle fordelene ved å bruke PVC. «Alt vi ba om var å bli hørt», sa Roger Mottram, miljø- og lovverkssjef for INEOS ChlorVinyls og formann i British Plastics Federation Vinyls Group. Han deltok også på møtet. «Og det ble vi. Han var veldig imøtekommende. «Han sa at akkurat som utøverne var under press for å yte sitt beste, ønsket han at industrien gjorde det samme. «Han ville at vi skulle sette nye standarder og tenke nyskapning. «Vi ville bare ha en sjanse til å bevise at vi kunne, og det er hovedsakelig hva vi vil gjøre.» Da London-lekene ble offisielt åpnet den 27. juli, hadde mer enn 142 000 kvadratmeter med PVC blitt brukt til å bygge arenaene – inkludert svømmearenaen – for det største idrettsarrangementet på planeten. Utøverne konkurrerte i arenaer med PVC-gulv, og noen var avhengig av utstyr laget av PVC. De tusenvis av tilskuerne som så på konkurransene, satt under PVC- soltak, beskyttet av PVC-barrierer. For ikke å glemme milevis med PVC-rør og elektriske ledninger som ble lagt før åpningsseremonien og tiltrakk seg et verdensomspennende TV- publikum på mer enn én milliard mennesker. «PVC ble brukt nesten hvor hen du så», sier Roger. Grunnene til det er enkle. Kort sagt kan PVC tåle pøsregn, frådende sjøsprøyt og stekende solskinn, noe som er gode nyheter når en tenker på den uforutsigbare britiske sommeren. De som tror at Olympic Delivery Authority bare ga seg under press fra PVC-industrien og tok den enkle utveien, bør tenke seg om en gang til. London 2012s bærekraftighetsgruppe var klar over at PVC er et omstridt emne og utga i 2009 et sett retningslinjer om bruken av vinyl i olympiaparken. Video «Vi ønsket å bruke muligheten som vertskap for London 2012-olympiaden til å jobbe sammen med industrien for å sette en ny standard», sier Dan Epstein. «Vi ønsket å bidra til å bevege industrien fremover mot mer bærekraftig produksjon, bruk og avhending av PVC-materialer.» Han sier at den strenge kontrollen og revideringsprosessen ble iverksatt for å sikre at der PVC ble brukt, ble det brukt på en miljømessig ansvarlig måte slik at mye av den kan gjenvinnes eller brukes på nytt. David Stubbs, sjef for bærekraftighet for London Organising Committee of the Olympic Games and Paralympic Games, sier at gjenvinning var viktig fordi London 2012 hadde flere midlertidige arenaer enn noe annet olympisk eller global arrangement. Alle disse midlertidige strukturene ble utformet for gjenvinning etter lekene i London. PVC-en separeres fra andre materialer som naturlige tekstiler, metall og gummi og blir deretter gjenvunnet eller brukt på nytt. Forslaget er å bruke noe av PVC-en på nytt til VM i fotball i Brasil i 2014, og håpet er at når basketballarenaen har blitt tatt ned, så kan den brukes på nytt under lekene i 2016 i Rio. Retningslinjene som ble skrevet for London 2012, krever at alle materialer må: INKLUDERE minst 30 % resirkulert innhold;  VÆRE produsert i henhold til The European Council of Vinyl Manufacturers’ Industry Charter; og INNFRI standardene for utslipp til luft og vann og ikke inneholde bly, kvikksølv eller kadmiumstabilisatorer. Richard Jackson, sjef for grunnleggende bærekraftig utvikling og regenerering i Olympic Delivery Authority, snakker om lærdom fra tidligere i en rapport kalt Learning Legacy. Han hevder at til tross for at det var usikkerhet rundt retningslinjene i starten, tok plastindustrien godt i mot den nye tilnærmingen og sa at den faktisk hadde stimulert leveringskjeden til å skape PVC uten ftalat, som ble brukt i kledningene til flere av bygningene. Retningslinjene anerkjente også PVC-industriens frivillighetskode, Vinyl2012, som i løpet av livssyklusen på 10 år har overgått sine egne målsetninger for resirkulering og gjort store fremskritt når det gjelder å fase ut enkelte tilsetningsstoffer. INEOS har vært tungt involvert i Vinyl2010s engasjement for å se på hva industrien kan gjøre med PVC over hele Europa, og har i stor grad bidratt til at dette har blitt en suksess. I fjor gikk den europeiske PVC-industrien enda lenger – oppmuntret av suksessen til Vinyl2010 – og bestemte at de skal være med på VinylPlus, en ny 10 år lang frivilling forpliktelse. «Med VinylPlus har vi satt oss nye og mer ambisiøse mål for bærekraftig utvikling», sier Jason. Alle målene har indirekte blitt angitt av interessentene etter en konsultasjon. «Dette betyr at vi virkelig kan ta opp områdene som anses som problemer», sier han. Planen er å:  GJENVINNE 800 000 tonn med PVC hvert år innen 2020; FASE ut blystabilisatorer innen 2015; og  REDUSERE mengden energi som brukes i produksjonen av PVC. «Vi forsøker å finne måter å gjøre folk mer oppmerksomme på fordelene med PVC på, men også å vise at vi gjør fremskritt når det gjelder miljømessig bærekraftighet», sier Jason. På en pressekonferanse i London i juni lanserte Roger en brosjyre fra British Plastic Federation, ‘PVC in Sport’, for å vise hvor viktig PVC har blitt for alle typer idrett på høyt nivå. «Dette er spennende tider for sportsarrangementer og PVC skal spille sin rolle», sier han. Brosjyren satte også fokus på kriteriene som Olympic Delivery Autority hadde satt i PVC-retningslinjene for London 2012. Roger håpet det ville bidra til å spre budskapet om bærekraftigheten til PVC. «Den britiske PVC-industrien har gått gjennom en forvandling etter en periode da materialet mer eller mindre ble ansett som en samfunnsfiende», fortalte han journalistene. I et nylig intervju med British Plastics and Rubber Magazine, snakker Roger om hvor viktige arrangementer som de olympiske lekene er for PVC. «Hvis det blir brukt mye PVC i store prosjekter som olympiaden, og vi kan vise at materialet innfrir de strenge kriteriene for bærekraftighet, kan vi håpe at det oppfordrer andre til å følge deres eksempel», sier han. «Det vi har vist, er at PVC kan resirkuleres, og at det kan, og blir, produsert på en ansvarlig måte med svært høy standard.» Jason mener at én av hovedmålsettingene med VinylPlus også er å gjøre interessentene oppmerksomme på bidraget PVC yter til det moderne livet. «PVC er et utrolig allsidig materiale og brukes i mange dagligdagse gjenstander som folk tar for gitt», sier han. Gruppen fremmer også en ny studie som sammenligner den komplette kostnaden for PVC med andre materialer. «I det nåværende økonomiske klimaet, der den offentlige sektoren er under press for å gjøre innsparinger, ønsker vi å vise at du kan spare millioner på kommunebudsjettet hvis du bruker PVC- produkter», sier han.

15 min read

INEOS støtter utøvere i kampen om gullet

Karbonfibre er i ferd med å revolusjonere livet vårt i hverdag, arbeid og fritid. Og på mange måter har de allerede gjort det. Det er bare å se på sprinterne som konkurrerer i Paralympic-lekene, som løper på blader av karbonfiber. INEOS Nitriles leverer akrylnitril til hele verden, hovedingrediensen som er nødvendig for å produsere karbonfibre.  Ingen glemmer da den amerikanske sprinteren Dennis Oehler brøt 12-sekundersbarrieren på 100-meteren under de paralympiske lekene i Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette var første gang verden så karbonfiberblader i aksjon. Disse karbonfiberbladene, som i ettertid har revolusjonert løpekonkurranser for funksjonshemmede idrettsutøvere, er i dag et ikonisk symbol på paralympisk idrett. Og for INEOS Nitriles – verdens største produsent av akrylnitril – er det nok en grunn til å være stolt. Akrylnitril er en viktig ingrediens i produksjonen av karbonfibere. Uten det hadde vi ikke hatt karbonfibere, og uten karbonfibere hadde mange viktige nyskapninger helt enkelt ikke vært mulige. Barry Slater er global salgssjef for INEOS Nitriles. «Dette er et svært spennende område å jobbe med», sier han. «Den største utfordringen er at karbonfibere er dyre – det er mye dyrere enn stål – men det er på vei inn i mange av de fremste markedene.» Ta for eksempel Boeing 787, amerikanernes toppmoderne, mellomstore fly som ble lansert sent i fjor. Karbonfiberstrukturen har ført til en reduksjon i vekt og CO2-utslipp med nesten 20 % sammenlignet med eksisterende fly. Menneskene som står bak flyet, er Toray, et japansk selskap som nå anses som nummer én i verden når det gjelder produksjon av karbonfiber. Menneskene bak Toray er INEOS, som har sikret seg rettighetene til å levere akrylnitril til Boeing 787-flåten. Og så langt går det rykter om at Boeing allerede har mottatt bestillinger for mer enn 800 fly fra flyselskaper over hele verden. «Dette er fantastisk for INEOS,» sa Barry.  I mellomtiden har oppmerksomheten blitt fokusert på de paralympiske lekene i London. Der spiller karbonfiber en fremtredende rolle i den dramatiske forbedringen i resultatene for de funksjonshemmede utøverne, og det er egenskapene til materialet som gjør det perfekt til proteser. For det første er det fem ganger sterkere enn stål. Det er stivere, men mye lettere. Det er laget av tråder av karbon, tynnere enn menneskets hår, som er flettet sammen og deretter vevd som tøystoff for å danne et karbonfiberlag. Hvert løpeblad består av mer enn 80 lag med karbon. Hvert lag legges på for hånd, ett av gangen, over en støpeform. Det kan ta én person to timer å legge karbonet for ett enkelt løpeblad. Trykk og varme påføres deretter for å smelte sammen og herde karbonlagene. Det er støpingen og settingen som er den interessante biten. Én utøver som konkurrerer ved hjelp av løpeblader av karbonfiber, er verdensmesteren på 100 meter, Heinrich Popow, som nesten satte ny europeisk rekord da han løp 100-meteren på 12,43 sekunder i Berlin den 15. juni. «Det var en perfekt start på sesongen», sier han. Ved London 2012 konkurrerte han i 100-meter og lengdehopp. Men på lang sikt håper han at resultatene han vil være med på å legge listen høyere for all paralympisk idrett. «For meg er det klart at alle deltakerne i de paralympiske lekene er anerkjent som utøvere med egne meritter, uavhengig av funksjonshemming», sier han. Heinrich, som en gang drømte om å bli profesjonell fotballspiller, innrømmer at det tok tid å lære seg å løpe raskt med en protese, men hemmeligheten var aldri å gi opp. «Idrett er det viktigste i livet mitt», sier Heinrich, som bare var ni år da legene oppdaget en svulst i den venstre leggen hans, og han måtte amputere benet. «Uansett om jeg vinner eller taper, så gir jeg ikke opp. Jeg holder ut. Jeg vil gjerne oppmuntre andre mennesker med min suksess og vise dem at det er alltid en mulighet, til og med når du opplever tøffe tilbakeslag.» Kelly Cartwright konkurrerte også løpeblader av karbonfiber under de paralympiske lekene i London 2012. «Jeg tror på at du kan gjøre alt du vil i livet uavhengig av om du har en funksjonshemming eller ikke», sier Kelly. «Jeg får ofte spørsmål om ting jeg ikke kan gjøre på grunn av funksjonshemmingen, men det eneste jeg kan komme på, er å bruke høye hæler.»

7 min read

INEOS innfrir uavhengig av regnvær eller solskinn

INEOS Oligomers produserer noen fantastiske materialer, inkludert polyisobutylen, et fenomenalt produkt med en rekke bruksområder som de fleste vanlige mennesker ikke er klar over. Én ekstraordinær mann som var klar over dette, var Richard Schabel. Ikke bare oppdaget han polyisobutylen, men han brukte det også til å hjelpe ham med å bli verdensmester. Paralympics-utøveren Richard Schabels sjanser for å vinne gull skled bokstavelig talt ut av hendene hans under OL i Sydney i 2000. Den britiske diskoskasteren, som ikke er i stand til å gripe med hånden, brukte et limaktig stoff til å hjelpe ham med å holde diskosen til den slippes. Men det kvaelignende stoffet han brukte, smeltet i håndflaten i den brennende heten. «Det betydde at diskosen var så glatt at jeg ikke klarte å gripe tak i den», sier han. Skuffelsen førte ham ut på leting etter å finne et produkt som fungerer på sitt beste – enten det regner eller solen skinner. Denne letingen førte ham til et produkt som produseres av INEOS Oligomers, og som kalles Indopol. «Han hadde allerede prøvd det, og visste at det fungerte, men han ville snakke med produsenten om en større forsyning på regelmessig basis», sier Ian Purvis, kundebehandler for INEOS Oligomers. Ian var glad for å kunne hjelpe. «Vi kunne helt klart se hvorfor det ville fungere, om ikke hvordan det ville fungere», sier han. «Indopol er ett av de mest klebrige produktene på markedet og gir førsteklasses grep på så å si alle overflater, og de hydrofobiske egenskapene betyr at det ikke påvirkes av regn eller svette.» Produktet – selv om det ikke er ‘lim’ i ordets rette forstand – fungerte utmerket. «Det utgjorde en stor forskjell på resultatene mine,» sier Richard, som i etterkant ble verdensmester i diskos. «Det var konsekvent bra, noe som betydde at jeg kunne trene bedre, og på konkurransedagene var dette én ting mindre som jeg måtte tenke på.» Men det tok tid før Richard perfeksjonerte kastet ved å bruke dette stoffet, som han påførte i håndflaten. «Jeg har ikke kontroll over når diskosen slippes ut, så hvis jeg tar på for lite, kan diskosen gli ut for tidlig», sier han. «Og hvis du legger på for mye, slippes den for sent.» Det som imidlertid var til hjelp for Richard, var at produktet opprettholder klebrigheten, slik at han bare måtte jobbe med timingen. Dessverre fikk ikke Richard, som nå er 54 år, satt produktet på den ultimate testen da han med svært små marginer ikke klarte kravet for å delta i årets Paralympics i London. Han er skuffet, men var fortsatt til stede for å heie frem lagkameratene fra sidelinjen. Etter å ha fullført London Marathon fire ganger, vet han forskjellen som hjemmepublikummet vil utgjøre for de britiske utøverne. «Det gir et ekstra kick når du konkurrerer foran et hjemmepublikum», sier han. «Lyden var øredøvende.» Richard, som brakk nakken i en bilulykke da han var 21 år, hadde allerede tatt en sniktitt på olympiastadion for London 2012. Han og mange andre utøvere ble invitert til å delta i et testarrangement inne på stadionet med plass til 80 000 tilskuere. Selv om Richard ikke kom med i den britiske troppen, var det en annen ivrig tilhenger som så på de britiske paralympiske diskoskastere – Ian. «Det er synd at Richard ikke er blant utøverne», sier Ian. «Men for meg personlig er det fantastisk at vi har kunnet hjelpe Richard.» «Forretningsmessig er det alltid fascinerende å finne nye og interessante bruksområder for produktene våre fordi det hjelper oss med å forstå hvordan vi kan hjelpe virksomheter med å skape nye produkter ved hjelp av materialene våre.» Nesten 80 000 tonn med polyisobutylen produseres hvert år ved INEOS Oligomers’ anlegg i Lavera i Frankrike. Det er kjent under forkortelsen ’PIB’ og er en snedig liten kjemikalie som finnes i alt fra kosmetikk til motorsykkelolje og plastfolie. Det gir også tygget til tyggegummien. «Det finnes ikke noe lignende på markedet», sier Ian Purvis, kundebehandler for INEOS Oligomers, som har solgt PIB i 11 år nå. «Det er et fenomenalt produkt med en lang rekke bruksområder som vanlige mennesker ikke er klar over.» INEOS leverer kjemien, og deretter brukes forskjellige prosesser i produksjonen slik at vi får forskjellige grader av polyisobutylen. Noen kommer ut som frittflytende oljer, mens andre er mer klebrige med en honninglignende konsistens. Noen har en veldig klebrig, nesten gummiaktig konsistens. «All ‘magien’ tilsettes i polymeriseringsfasen», sier Ian. Noen av INEOS’ største kunder er selskaper som produserer film og folie (leverer silofolie til bønder), og produsenter av lim og tetningsmidler. Ian sier videre at PIB hadde vært tilgjengelig i mange år, så det opererte i et mettet marked der alle mulige bruksområder, for det meste, hadde blitt utnyttet. Det er én av grunnene til at Ian ble så glad for å bli kontaktet av den paralympiske utøveren Richard Schabel. «De fleste som ringer meg for å få prøver, er produsenter», sier han. «Det er sjelden at vi får snakke med noen som faktisk bruker sluttproduktet. «Selv om dette er det ultimate nisjemarkedet, illustrerer det hvor godt vi jobber. Ved å lytte til historier som dette, får vi hjelp til å forstå hvordan vi kan utvikle nye virksomheter og lage nye produkter ved å bruke materialene våre.»

10 min read

Til Debatt: De olympiske leker - en bærekraftig arv eller dyr ekstravaganse?

Storbritannia brukte 9,3 milliarder pund på årets olympiske leker. Statsminister David Cameron mener at lekene vil etterlate en varig arv til London som by. Men andre kan være uenig i dette, særlig Hellas, som skylder på Athen-lekene i 2004 for den nåværende massive gjeldskrisen de befinner seg i. Så hva er de olympiske lekene: en bærekraftig arv eller en dyr ekstravaganse? Arv: De olympiske lekene vil revitalisere lokalidretten i Storbritannia for fremtidige generasjoner. Arven fra idrett i skolene, der halvparten av landets skoler deltar i skolenes olympiade. Den minst konkrete, er inspirasjonen folk vil få når de ser flotte britiske atleter, enten det er i roing, sykling eller løping. Det er velkjent at det har en forvandlende effekt. Du kan ha så mange statlige målsetninger om idrett i skolen du vil, men synet av Sir Chris Hoy eller noen som ham, er det som får folk til å kjøpe en sykkel og komme seg ut på veien. Den delen er vanskelig å bevise, men den er svært, svært kraftfull, og jeg tror den kan føre landet vårt sammen.  David Cameron, britisk statsminister Arven etter de olympiske lekene i 2012 har tatt mye fokus bort fra selve arrangementet. Og det er slik det burde være. Når vi investerer så mye i en idrettsfestival som varer i 2,5 uke, ønsker vi å se at vi kan høste noen langsiktige fordeler. Med tanke på det, er arv et problematisk ord, fordi det inkluderer så mange elementer. Først er det den materielle arven som blir igjen i form av arenaer, for eksempel velodromen, svømmehallen og selve olympiastadionet. Deretter er det den kulturelle arven, inntrykket av Storbritannia som de besøkende tar med seg. Men det viktigste er etter min mening den menneskelige arven. Britisk idrett vil oppleve en ikke-målbar, kraftfull økning fra det faktum at olympiaden vil være det alle tenker på først.Sir Steve Redgrave, vinner av fem olympiske gullmedaljer Til tross for de massive sosiale fordelene med å arrangere de olympiske lekene, har det allerede blitt gjort massive investeringer i et område av London som sårt trenger renovering. Øst-London betegnes av stadig økning i antall barn som lever i fattige familier, ikke av muligheter og håp. Dette er ikke et ‘sirkus’. Dette vil ha en langsiktig effekt på området og på den britiske økonomien.  Charlie Edwards, grunnlegger og redaktør av Political Promise De olympiske lekene i Beijing var på mange måter de mest ekstravagante lekene som noen gang har blitt avholdt. Flotte nye stadioner ble reist, og disse har i seg selv blitt turistattraksjoner. Store deler av nordre Beijing (en by der tomter er dyre og knapt tilgjengelige) ble viet til anlegg der de olympiske utøverne skulle bo og slappe av. Alt dette gikk over de budsjetterte kostnadene, selv før kostnadene for den fantastiske åpningsseremonien  ble tatt med i regnskapet. Men det denne byen fikk tilbake, var en enorm investering i den grunnleggende infrastrukturen, og i det offentlige rommet. Nye undergrunnslinjer gikk på kryss og tvers av en by som hadde blitt lammet av biltrafikken. Nye motorveier ble bygd etter hvert som ring-på-ring-veier omringet sentrum av byen. En slående ny flyplassterminal, større enn alle terminalene på Heathrow, og kanskje den vakreste på jord, ble åpnet for å sammenfalle med olympiaden. Nye parker ble også bygd over hele denne ellers så grå byen. William Kirby, professor i kinesiske studier, Harvard University Sommer-OL i 1996 hadde en svært positiv effekt på Atlantas urbane landskap. Hvis de ikke skulle arrangere de olympiske lekene, hvem vet om et fantastisk offentlig rom som Centennial Olympic Park ville ha blitt bygd i sentrum av byen vår. Denne parken er midtpunktet i revitaliseringen av Atlantas indre bykjerne fordi mange viktige høyhus, museer og attraksjoner har blitt bygd i utkanten av parken. Det fungerer fortsatt som en fantastisk arena for store arrangementer. Ja, de olympiske lekene koster, men de kan være med på å skape et mer bærekraftig urbant miljø for vertskapsbyen.Dahshi Marshall, urban planlegger, Atlanta Regional Commission Ekstravaganse: Ingen vet hvor mye de olympiske lekene kostet Hellas, men mange tror at de spilte en viktig rolle i å produsere gjelden som førte til landets økonomiske forfall. Hellas er ett av de minste landene som noen gang har arrangert lekene, men grekerne snakker fortsatt om 2004 som et viktig år da landet gnistret med optimisme, selvtillit og stolthet. Men Athens olympiske park er ikke et vitnesbyrd om svunne dagers prakt. I stedet er den et tegn på feilplassert ekstravaganse, ensomhet og fortvilelse. Helena Smith, The Sydney Morning Herald Olympiaden handlet om forbruk for å kapitalisere på det olympiske fenomenet og å lage reklamefilmer for å selge produkter. For oss var det en katastrofe. Manolis Trickas, bystyremedlem i Hellenikon, en forstad til Athen Det er ingen tvil om at det å arrangere en olympisk festival frembringer masse stolthet blant innbyggerne. Når en vertskapsby presenteres på TV, foran øynene til to tredjedeler av verdens befolkning, blir arrangementet et fantastisk PR- og reklamefenomen. Men stoltheten som oppstår etter et slikt arrangement er flyktig, og monumentene som bygges i form av stadioner og idrettshaller blir raskt etter ikke mer enn en skyggeaktig påminnelse om de flotte dagene. I virkeligheten er de historiske kildene for langsiktig nytte av olympiske idrettsanlegg uutslettelig tynget av vedlikehold og driftskostnader som langt overstiger inntektene fra brukernes inngangsbilletter.Robert K. Barney, International Centre for Olympic Studies ved University of Western Ontario i Canada Bevisene fra tidligere olympiske leker antyder knapt at det finnes økonomisk gevinst å hente fra å være vertskapsby. OL i Montreal i 1976 førte til at byen hadde 2,7 milliarder dollar i gjeld som de betalte helt frem til 2005. En by som trenger en økonomisk oppgang, burde ikke være vertskapsby for de olympiske lekene. Andrew Zimbalist, økonom ved Smith College i Massachusetts Økonomer ser vanligvis at de lokale organisatorene og sportsentusiastene overdriver fordelene og undervurderer kostnadene ved å arrangere store begivenheter som de olympiske lekene. Hvis en by bruker forventningene om en økonomisk opptur som rettferdiggjøring for å arrangere de olympiske lekene, vil tidligere erfaring tilsi at vertene vil få en brå oppvåkning.Victor Matheson, økonom ved College of Holy Cross i Worcester, Massachusetts

8 min read

Kledd i suksess

Hvem ville trodd at menneskeskapte fibre – en gang brukt i klær fordi de var billige – i dag skulle være ledende innenfor høykvalitets bekledning? Men det er sånn det er, og dette er både INEOS og Dralon usedvanlig stolte av – av svært forskjellige grunner. Menn og kvinner i en viss alder vil huske nylon og akryl. De syntetiske stoffene var populære på syttitallet. Nylon krøllet ikke og tørket raskere enn bomull, og akryl var kraftig og varmt. Og begge var billige Men etter hvert unngikk folk disse produktene. Barry Slater, global salgssjef for INEOS Nitriles, husker disse dagene godt. «Syntetiske stoffer ble ansett som et dårligere alternativ til naturlige fibere», sier han. «Kvaliteten og ’følelsen’ var dårligere, men de hadde sin egen plass i markedet.» Så var det noe som skjedde. De endret seg. Akkurat som idrettsutøvere, jobbet de med resultatene sine. «Det er det som er bra med syntetiske stoffer», sier Barry. «Fordi de er menneskeskapte, kan du faktisk gjøre noe med egenskapene deres. Du kan justere blandingen av kjemikalier, du kan endre særpreget slik at de kan konkurrere med naturlige fibere. Og noen ganger kan du gjøre dem enda bedre.» Og det var det Dralon, som er verdens største produsent av tørrspunnede akrylfibere, gjorde ved hjelp av INEOS’ tilførsel av akrylnitril. Dralon og INEOS deler anlegg i Dormagen, i nærheten av Köln, noe som gjør det enklere for begge selskapene å drive virksomheten. Hver dag går det mange hundre tonn med akrylnitril, som er det viktigste råmaterialet i produksjonen av akrylfibere, i rør til Dralon der de magiske tingene har skjedd i årevis. «Det har skjedd stor utvikling der i løpet av årene», sier Barry. «Akryl er for eksempel mye mykere nå. Det pleide å være så hardt at gensere ble nuppete. Det har blitt lagt ned mye arbeid for at stoffet skal bli svakere slik at de små nuppene faller av.» Som et resultat av dette sverger idrettsutøvere i verdensklasse i dag til klær av både nylon og akryl i sin higen etter å forbedre egne resultater. Det er ikke så rart. Dagens akrylfibre er smarte. Hvis du er kald, holder de deg varme, og hvis du er varm og svetter, gjør de noe med det. De trekker til seg fuktigheten og transporterer den opp og ut, bort fra kroppen, slik at fuktigheten fordamper. Bomull blir for eksempel tung når den blir våt og kan føre til vannblemmer på føttene eller andre ubehageligheter. Det samme gjelder for denimstoff, og blant annet derfor bør du aldri gå på fjellturer i olabukser. Det blir vått og tungt i dårlig vær. «Bomull blir faktisk nesten rund når den eksponeres for vann og svette», sier Manfred Borchers, global salgs- og markedsføringssjef for Dralon. Tester viser at nylon tørker 60% raskere enn bomull, og akryl gir enda bedre resultat med 75%. Sokkene holder formen og jakken beholder de termiske egenskapene også når de er våte. Dralon produserer 188 000 tonn med tørr- og våtspunnede akrylfibere hvert år ved de to tyske anleggene. Disse fibrene lages deretter til mange forskjellige typer høykvalitets bekledning, blant annet sokker, gensere, T-skjorter, skitøy og luer. «Våre tørrspunnede fibere trekker ikke til seg fuktighet i det hele tatt», sier Manfred. Akrylnitrilindustrien produserer nå mer enn fem millioner tonn i året. «INEOS er ledende i verden på produksjon og markedsføring», sier Barry, «og produktene blir sendt til hele verden.» INEOS Nitriles’ fem beste kunder inkluderer Dralon, Chi Mei, verdens største produsent av ABS-plast i Taiwan og det tyrkiske selskapet AKSA, én av verdens største akrylprodusenter. Det leverer også akrylnitril til den japanske produsenten av syntetiske fibere, Toray Industries. Selskapet er verdensledende innen produksjon av karbonfibere, som med tiden vil kunne revolusjonere vår hverdag i arbeid og fritid. «Karbonfibere er egentlig ristede akrylfibere», sier Barry. «Men det er et fantastisk materiale.» Det er bare å se på den ikoniske Lotus-sykkelen som den britiske syklisten Chris Boardman syklet inn til seier på under OL i Barcelona i 1992. Akrylfiberindustrien er imidlertid ikke like lukrativ som den en gang var. «Industrien produserte 2,5 millioner tonn i året tidligere, men volumet har gått ned til to millioner tonn/år på grunn av konkurransen fra polyester som er billigere», sier Barry. Han sier også at det var én av grunnene til at akrylfiberindustrien valgte å spesialisere seg på markedet for høykvalitets sportsutstyr. De trengte et nisjemarked og fant et. For INEOS Nitriles er bruken av akrylnitriler i produksjonen av plast som brukes til IT-utstyr, husholdningsapparater, for eksempel Dyson, og bilinteriør, et økende marked. Når stjernene stiller seg i kø, kan imidlertid INEOS Nitriles som selskap omsette for tre millioner i året. «Vi har noen utrolige kunder fordi vi har en svært sterk produksjon av akrylnitril», sier Barry. «Vi eier teknologien.» Behovet for alle typer fibere er stadig økende. Dagens marked på 35 millioner tonn er forespeilet å vokse til 70 millioner tonn innen 2020 etter hvert som økonomiene utvikles. Mens verdens landressurser er begrenset og strukket langt for å levere mat til den økende befolkningen, vil nesten all veksten i fiberindustrien komme fra syntetiske fibere. «Det kan være gode nyheter for akrylen,» sier Barry. Et svært vellykket samarbeid Köln anses å være hjembyen til akrylfibrene og akrylnitrilen i Europa. Det som i dag er INEOS, var tidligere BP. Det som i dag er Dralon, var tidligere akrylfiberenheten til Bayer AG. På slutten av 1950-tallet ble BP og Bayer enige om å bygge en maskin til naftacracking i Dormagen for å dekke den økende etterspørselen fra Bayer etter petrokjemiske biprodukter. Rundt crackeren vokste det frem nedstrømsprodukter – kjemiske byggesteiner som for eksempel akrylnitril.. «En stor del av den tilgjengelige propylenen ble omdannet til akrylnitril, og en stor del av dette ble, og går fortsatt i rørledning til Dralon», sier Manfred Borchers, global sjef for salg og markedsføring for Dralon. «Ved å gjøre dette, ble det etablert en svært bærekraftig leveringskjede lenge før dagens pågående diskusjon om hva som er bærekraftig eller ikke, startet.» I dag er INEOS ledende i den global akrylnitrilindustrien.. Dralon er fortsatt den tredje største produsenten på verdensbasis innenfor akrylfibre til tross for økende konkurranse fra Asia der fibrene hovedsakelig blir produsert.

12 min read

Perfekt timing

INEOS’ største målsetning for dette året var å refinansiere den gjenstående gjelden når tiden var riktig. INEOS går ikke glipp av en mulighet, og fant ut at tiden var riktig i april. Og det ser ut til at det er mange som er enige i. INEOS skrev historie i finansverden i april Oppmuntret av markedets respons i slutten av januar på det de kunne tilby investorene, gikk selskapet som planlagt tilbake til å refinansiere den gjenstående gjelden. Dermed oppnådde de det største lånet noen sinne uten långivernes vanlige sikkerhetsbetingelser for et europeisk selskap, og det største globalt siden kredittinnstrammingen begynte i 2008. «Det var en enestående prestasjon av selskapet», sier Michael Moravec, sjef for det europeiske høyavkastningssyndikatet og medansvarlig for EMEA leveraged finance origination hos Barclays, global koordinator for finansiering sammen med JPMorgan. «Dette fjernet alle INEOS’ nesten forfalte lån, fjernet risikoen ved refinansiering og konverterte hele gjeldsstrukturen bort fra resultatbetingelser til enkle betingelser ved opptak av ytterligere gjeld.» Han sa at resultatet av dette – da resultatbetingelser er mye tyngre for selskaper, særlig i sykliske sektorer som kjemikalieindustrien – er større frihet og fleksibilitet for INEOS. «Ledelsen kan nå konsentrere seg om det de gjør best, hvilket er å drive kjemikalievirksomheten» sier han. Andre steder var reaksjonen til refinansieringspakken like positiv. Euroweek, den ledende ukentlige avisen for de globale kapitalmarkedene, mener at INEOS har vist sin styrke som lånetaker. «INEOS klarte å bytte akkurat i siste øyeblikk mens prisingen var på det mest gunstige», skrev finansreporteren Oliver West i en artikkel som ble publisert i slutten av april. Men det handlet også om timing, slik INEOS’ finansdirektør John Reece forespeilet da han snakket med INCH Magazine i mars, etter at INEOS på en svært vellykket måte refinansierte en stor del av gjelden sin i januar, ett år før de trengte å gjøre det. «Du må dra fordel av kredittmarkedet når det er der, for det er svært syklisk», uttalte han. Malcolm Stewart, partner hos Ondra Partners, en mangeårig rådgiver til INEOS, mener at timing var perfekt. «De traff spikeren på hodet», sier han. «Den innledende avtalen ble så positivt mottatt av markedene i slutten av januar at INEOS gikk tilbake til markedet svært raskt.» INEOS visste også at mulighetene som tilbys markedet ikke ville være åpne særlig lenge, og ledelsen hadde rett. I løpet av én måned steg lånerentene med 1 %. «Når du snakket om en refinansieringsavtale til 3,8 milliarder dollar, blir det mye penger, som kan investeres andre steder i selskapet», sier Malcolm, som beskriver aprilavtalen som en ‘lykkelig kulminasjon’ på fire års arbeid. Oppgangen i antall lån uten den vanlige sikkerheten for långiver følger søket etter ‘avkastning’ i bedriftsmarkedet. Med lånerentene på det laveste nivået noen sinne vil investorene ha mer for pengene, og lånetagerne vil ha mer spillerom tatt i betraktning uforutsigbarheten i den globale økonomien. Slike lån med færre betingelser som fjerner noen av begrensningene for selskaper, tilbyr begge deler. I april holdt INEOS Group et arrangement for investorer i London og New York. De administrerende direktørene fra hver virksomhet fremla detaljert informasjon om resultater og markeder for å gi investorene muligheten til å forstå selskapet. De ønsket å refinansiere sine høyest prioriterte kredittfasiliteter – og trekke ut de beste betingelsene – og for å gjøre dette, brukte de helt enkelt den konkurrerende etterspørselen mellom amerikanske og europeiske investorer i obligasjoner og lån med høy avkastning. «Selskapet kom først ut med 1,5 milliarder dollar i lån og 2,2 milliarder dollar i obligasjoner», sier Malcolm. «Men alle investorer i verden kjenner styrken og dybden til det amerikanske markedet for obligasjoner med høy avkastning og at det kunne ha absorbert hele refinansieringen. «Så i begynnelsen ga store obligasjoner med høy avkastning investorene incentiv til å legge inn store bestillinger med strenge betingelser.» I et smart trekk overrasket INEOS markedet – nesten i 12. time – ved å droppe den europeiske obligasjonen med høy avkastning fullstendig og redusere den amerikanske obligasjonen med høy avkastning til bare 775 millioner dollar. I stedet kom de med et lån finansiert med mindre sikkerhet og færre betingelser på to milliarder dollar over seks år, et lån med mindre sikkerhet og færre betingelser på 375 millioner dollar over tre år og den største overraskelsen av dem alle, et lån finansiert med mindre sikkerhet og færre betingelser på 500 millioner dollar over seks år. Og det skulle komme flere gode nyheter. INEOS vellykkede refinansiering økte også selskapets kredittvurdering. Standard & Poor’s oppgraderte dem fra B til B med ‘positive’ utsikter. «Vurderingen reflekterer vårt syn på INEOS’ robuste driftsresultater de siste månedene», sier Oliver Kroemker, meddirektør og kredittanalytiker hos Standard & Poor’s. Og Moody’s Investors Service endret også sine utsikter angående INEOS til positive. De sa at refinansieringen ville gi INEOS mer finansiell frihet takket være at de fjernet begrensende betingelser. Det meste av INEOS’ gjeld stammer fra 2005 da de tok opp flere lån for å kjøpe Innovene fra BP, og mange av disse lånene nærmer seg nå forfall. John sa at INEOS kunne ha sett etter finansiering i aksjemarked istedenfor i gjeldsmarkedet, men valgte ikke å gjøre det. «Forskjellen er at et alternativ gir INEOS kontroll – det andre gjør ikke det», sier han. Malcolm sier han har forståelse for INEOS’ motvilje til å være noe annet enn et privateid selskap. «Offentlig kapital er ikke en del av INEOS’ DNA», sier han. «Når du gir offentligheten aksjer, gir du dem stemmer og rettigheter når det gjelder hvordan selskapet styres. «Slik det er nå, kan INEOS styre sine forretninger gjennom opp- og nedturene i den kjemiske industrien, på en måte som passer best for selskapet og deres langsiktige behov, uten å tenke på aksjonærenes kortsiktige krav.» INEOS Group omsetning i andre kvartal INEOS måtte notere en reduksjon i andre kvartal i 2012 etter en imponerende start på året. Gruppen rapporterer at inntjeningen (EBITDA) for andre kvartal var 308 MEUR sammenlignet med 576 MEUR (kvartalsrekord) for samme kvartal i fjor – og ned 157 MEUR i forhold til årets første kvartal. Økonomidirektør John Reece sier: «Før dette hadde INEOS faktisk hatt en ganske sterk aprilmåned, men effekten av sterkt nedadgående oljepriser – prisen falt fra 123 dollar per fat til 94 dollar i løpet av kvartalet – påvirket resultatene i mai og juni i negativ retning.» Det innebar en reduksjon/tap i lagerverdi på ca. 141 millioner i løpet av andre kvartal, hovedsakelig innenfor virksomhetene Olefins & Polymers. Kjemiske mellomprodukter rapporterte EBITDA på 119 MEUR sammenlignet med 267 MEUR i andre kvartal i 2011 og 233 millioner euro for første kvartal. Lavere priser på råmaterialer til maskiner, kombinert med generell makroøkonomisk usikkerhet, påvirket markedet for kjemiske mellomprodukter. INEOS Phenol var én av virksomhetene med bedre resultater. Tungindustriens driftsplan opprettholdt en sterk påvirkning fra forsyningssiden som førte til bedre marginer og større volumer. Og INEOS Oligomers opplevde også stabil etterspørsel og solide marginer i alle sektorer. Volumer og marginer for INEOS Nitriles var fortsatt relativt svake, med dempet etterspørsel etter akrylfibere og ABS i Asia og Europa. Samtidig var INEOS Oxides resultater blandede. Etterspørselen etter etylenoksid i Europa holdt seg oppe, men ble utlignet av dårlig etterspørsel etter glykoler, særlig i Asia. INEOS Olefins & Polymers North America rapporterte EBITDA på 132 MEUR sammenlignet med 163 MEUR for samme kvartal i 2011, og 175 MEUR sammenlignet med første kvartal 2012. Virksomheten hadde fortsatt fordel av rimelig gassråstoff, hvilket innebar at man kunne opprettholde gode marginer som førte til nok en kvartalsrekord (før tap på lagerbeholdningen). Forretningsmiljøet for cracking i USA fortsatte å styrke seg som følge av lavere råvarekostnader til maskiner og økte marginer for crackerdrift i løpet av kvartalet. Dessuten holdt etterspørselen etter polymer seg godt, eksport av derivativer fylte gapet fra svakere hjemlig etterspørsel, mens gasscrackere fortsatt er svært konkurransedyktige globalt. Én av crackerene ved Chocolate Bayou hadde en revisjonsstans i løpet av kvartalet, og denne ble gjennomført uten problemer. INEOS Olefins & Polymers Europe rapporterte EBITDA på 57 MEUR sammenlignet med 146 MEUR for samme kvartal i fjor, og 57 MEUR sammenlignet med første kvartal 2012. Etterspørselen etter olefiner var moderat, men butadien fortsatte å gjøre det bra. Den store nedgangen i prisnivået på nafta førte til gode crackermarginer gjennom hele andre kvartal. Men volumene ble redusert etter lagernedbygging blant enkelte kunder. Crackeren på Rafnes i Norge fullførte en viktig og planlagt revisjonsstans i andre kvartal. Etterspørselen etter polymer var ble redusert, da kundene forventet lavere priser i kjølvannet av lavere olje- og naftapriser. Svakhet i råvarepolymermarkedene førte også til lavere marginer. I mai 2012 utstedte gruppen uten problemer 775 millioner dollar i Senior Secured Notes med forfall i 2020, og et nytt Senior Secured-terminlån på totalt 3025 millioner dollar. Netto utbytte ble brukt til å betale tilbake all gjenstående gjeld i henhold til Senior Facilities Agreement, sammen med opptjent PIK-rente og tilknyttede utstedelseskostnader. John sier at INEOS Group fortsatt vil fokusere på likviditetsstyring og likviditet. INEOS’ netto gjeld var på 6,55 MEUR i slutten av juni 2012. Kontantbeholdningen på slutten av andre kvartal var 1247 MEUR, og tilgjengelighet under ikke hevede arbeidskapitalfasiliteter var 200 MEUR. Netto fortjeneste på fremmedfinansiering var ca. 4,9 ganger det den var i slutten av juni 2012.

16 min read

På jakt etter utfordringer

Historisk sett har INEOS vokst ved å kjøpe opp andre virksomheter. Men i 2008/2009 tok vi en ny retning. Selskapet er nå inne i en periode med intern vekst, og dersom vi skal fortsette å utvikle våre virksomheter, må vi fortsette å utvikle våre egne talenter. INEOS tilbud skiller seg fra mange av konkurrentene, noe som mange nyutdannede setter pris på, men hvor flink er INEOS til å tiltrekke seg, beholde og utvikle sine nyutdannede studenter?  INEOS som selskap har tror på seg selv. Har tro på sine verdier, sin etos og sin retning, og det selskapet har å tilby fremtidige ansatte. For en som Oliver Hayward-Young, en avgangsstudent med ambisjoner og et ønske om å bevise hva han er god for samt å få tillit til å gjøre en god og meningsfylt jobb fra dag én, utgjorde det forskjellen da han skulle søke jobb etter endt universitetsutdanning. «Jeg søkte ikke til noen av de andre kjemikalieselskapene», sier han. «INEOS var mitt første og eneste valg.» Men til tross for INEOS’ posisjon som ett av verdens største kjemikalieselskaper, hevder Oliver at mange på hans alder aldri har hørt om selskapet. «Jeg var i en unik posisjon fordi jeg vokste opp fem minutter unna Lyndhurst der INEOS hadde sitt hovedkontor før det flyttet til Sveits, slik at de var først på listen min», sier han. «Jeg jobbet litt hos dem før jeg begynte å studere, og deretter tok jeg kontakt under det siste året på universitetet. «Men det var bare en håndfull av mine medstudenter som faktisk hadde hørt om selskapet.» Mangelen på bevissthet blant yngre studenter er noe INEOS nå jobber hardt med å endre. «Med tanke på størrelsen til INEOS har vi egentlig aldri fortalt historien om INEOS så bra som vi burde», sier Jill Dolan, personaldirektør for INEOS Group. «I enkelte land, for eksempel USA og Tyskland, har vi opprettet rekrutteringsprogrammer for avgangsstudenter. INEOS har mye å tilby, men vi erkjenner at det er mye mer vi kan gjøre på verdensbasis for å gi en sammenhengende historie om selskapet slik at vi kan tiltrekke oss de aller beste.» «Vi tror at det vi har å tilby, er svært annerledes enn andre kjemikalieselskaper.» I oktober i år planlegger INEOS å delta på noen av Storbritannias og Europas største karrieremesser for første gang for å heve selskapets profil, reklamere for fordelene med å jobbe for et stort selskap med en flat ledelsesstruktur og på den måten friste de aller beste studentene til å søke jobb hos oss. I tillegg skal de allerede opprettede og vellykkede karrieremessene i USA forbedres. INEOS, som har 15 000 ansatte og 51 produksjonsanlegg i 13 land, vet hva vi har å tilby. Problemet er at noen av de mer kjente merkene på overflaten ser ut til å være mer interessante steder å jobbe. Og de er kanskje det for noen. Men for avgangsstudenter som ønsker virkelige jobber fra dag én, som ønsker å vise seg fra, lære nye ferdigheter i virkelige roller, sammen med talentfulle seniorledere, er INEOS det riktige stedet. «Derfor må vi forbedre merkevaren vår for rekruttering av avgangsstudentene», sier Jill. «Når avgangsstudentene først jobber for INEOS, kommenterer mange at de ikke visste at selskapet var så stort, med en så flat struktur. I enkelte selskaper kan du gå deg vill i byråkratiet – ikke i INEOS. «Vi er åpne og direkte. Jeg kunne jo si at vi gjør det som det står i boka. Vi må bare forbedre boken.» Avgangsstudenter som søker et dynamisk og nyskapende arbeidsmiljø med høyt tempo, vil ikke bli skuffet. INEOS er på toppen sammen med de beste. Vi trenger bare å bli sett der opp sammen med de beste. «INEOS gir de nyutdannede mye ansvar svært tidlig, og det var viktig for meg», sier Oliver, som gikk ut fra University College London med en grad i økonomi i juni 2010. «Å ta ansvar og bli presset videre er for meg den beste muligheten til læring og utvikling.» «Med å få ansvarsområder og å måtte stå ansvarlig betyr at det er svært viktig å bruke eget initiativ og å ta kalkulerte avgjørelser.» Dette synet deler også Jill. «INEOS byr på en spennende karrierefremtid for dem som ønsker å bli utfordret», sier hun. «Uansett ønsker vi at de nyutdannede skal trives og blomstre i INEOS-miljøet. Og en viktig del av INEOS-tilbudet er nettopp en virkelig jobb som den nyutdannede kommer inn i.» Hos INEOS plasseres ikke de nyutdannede i et tilpasset program og flyttes ikke til forskjellige områder hver sjette måned for å fullføre enda et prosjekt eller en rapport. Hos INEOS forventer vi initiativ, pågangsmot, interesse og forståelse for organisasjonens etos. «INEOS’ slanke ledelsesstruktur med virkelige jobber og støtte til rask utvikling er en drivkraft for de fleste nyutdannede,» sa Jill. «Det er et svært åpent, ikke-hierarkisk miljø der eksponering til seniorledere er vanlig, og vi forventer at de nyutdannede tar imot utfordringer og læringsmuligheter både som individer og også som en del av et team. «Det betyr uten tvil å jobbe hardt og smart, men det ser ut til at de nyutdannede liker å jobbe sammen med personer som har lang erfaring.» Se litt nærmere og du finner at alle disse personene har noe til felles. «Den typen nyutdannede som gjør det bra hos INEOS har en positiv holdning, kan tilpasse seg, er energisk, intelligent, teknisk gode, resultatorientert, men også jordnære med gode mellommenneskelige ferdigheter», sier Jill. Oliver kom inn i selskapet i oktober 2010 og jobbet sammen med produktsjefene for polyolefiner. Han gikk deretter over til en analytikerstilling i INEOS O&P’s Feedstocks Trading Team før har nylig gikk inn i en ny rolle innenfor olje- og karbontrading. Her er Oliver involvert i de europeiske handelsmarkedene for gass, strøm og utslipp der han gjennomfører handler for å styre O&Ps eksponering for prisrisiko. «Gitt at eksponeringen vår i eurobetingelse dreier seg om hundrevis av millioner, er dette svært viktige avgjørelser», sier han. Oliver er én av bare en håndfull nyutdannede innenfor trading. Det i seg selv var et sterkt argument for å begynne å jobbe i selskapet. «For meg representerte det en unik mulighet til å gå inn i en ny og spennende rolle», sier han. Oliver, som har sin base ved INEOS’ kontorer i Londons Canary Wharf, ble også imponert over måten INEOS drives på. «INEOS har ikke for mange ansatte», sier han. «Hver rolle er viktig og hvis ikke den utføres riktig, vil den påvirke resten av selskapets resultater på en eller annen måte.» «Alles bidrag er viktig, og det er svært motiverende.» Han ser også store fordeler i selskapets flate ledelsesstruktur som innebærer at alle ansatte ofte treffer sine øverste ledere daglig. «Det er verdifullt å ha mulighet til å tilbringe tid sammen med de øverste lederne som tar viktige avgjørelser for selskapet. Det hjelper deg til å skjerpe deg og utvikle dine egne ferdigheter og utvide egen kunnskap», sier han. Når det gjelder en langsiktig fremtid, så håper han at den er å finne hos INEOS. «Når jeg ser på alle de forskjellige rollene som INEOS tilbyr, finnes det store muligheter for å lære og til å prøve seg på nye utfordringer», sier han. «INEOS’ historie når det gjelder vekst de siste 14 årene er svært imponerende og spennende for noen som nettopp har startet sin karriere. «Denne organisasjonen står ikke stille.» I juli avholdt INEOS et møte der personaldirektørene fra alle virksomhetene møttes for å snakke om hvordan man skal drive rekruttering fremover. Responsen på forbedringsplanene fra de forskjellige teamene var fremragende. Tilbakemeldingene fra de nyutdannede med to eller tre års erfaring i selskapet, var også svært positive når det gjelder innfrielse av løfter fra INEOS’ side. «Vi ble svært oppmuntret av å høre tilbakemeldingene fordi det bekreftet at INEOS’ nyutdannede faktisk opplever det vi vil vektlegge i de kommende rekrutteringsrundene», sier Jill. INEOS rekrutterer imidlertid ikke bare for å rekruttere. «Vi rekrutterer nyutdannede direkte inne i ekte roller, i stedet for å ha et bestemt antall i en kvote hvert år», sier Jill videre. «Den slanke strukturen vår betyr også at vi rekrutterer mange erfarne nyutdannede som allerede har jobbet industrien.» Når vi ser fremover, vil vi fortsette på samme måte. «På samlingen fikk vi full støtte til vårt rekrutteringsarbeid og til å ytterligere forbedre både rekruttering av nyutdannede og utviklingsprosessene på tvers av hele virksomheten», sier Jill. «Hver INEOS-virksomhet har sin egenart og vi ønsker ikke å miste det, men vi ønsker å fange opp det beste av lokal utvikling med støtte fra INEOS.» I september og oktober, når INEOS besøker universitetene, legger vi frem de store og viktige fordelene med å jobbe i et selskap med en flat, ikke-hierarkisk struktur innenfor ett av de største kjemikalieselskapene i verden. I tillegg blir studentene også imponert over at INEOS legger vekt på balansen mellom arbeid og moro. «Det er viktig å finne en balanse for både studentene og selskapet», sier Jill. «Vi har funnet ut at individuelle resultater blir best når han eller hun finner den riktige balansen.»   Dette tenker nyutdannede om INEOS: «Du ønsker å presse deg selv og bruke det du har lært, og INEOS gir deg mulighet til å gjøre det.» «Du føler at du har frihet til å diskutere ting med andre uansett hvor erfarne de er, og at du får anerkjennelse for egne tanker.» «INEOS er et dynamisk og spennende sted å jobbe. De vil at du skal få en god og vellykket start der.» «INEOS er på toppen sammen med BP og Total.» «Det er et stimulerende arbeidsmiljø med varierte oppgaver. Ingen dag er lik den forrige.» «Du har alle fordelene med en nær ‘familiefølelse’, men i et stort og vellykket selskap.» «Det finnes mange muligheter til å lære, utvikle seg og bli bedre og mer verdifull for selskapet.» «Jeg hadde en ordentlig jobb med ansvar fra dag én, men følte at jeg hadde støtte fra teamet og lederen.»

12 min read