Karbonfibre er i ferd med å revolusjonere livet vårt i hverdag, arbeid og fritid. Og på mange måter har de allerede gjort det. Det er bare å se på sprinterne som konkurrerer i Paralympic-lekene, som løper på blader av karbonfiber. INEOS Nitriles leverer akrylnitril til hele verden, hovedingrediensen som er nødvendig for å produsere karbonfibre.
Ingen glemmer da den amerikanske sprinteren Dennis Oehler brøt 12-sekundersbarrieren på 100-meteren under de paralympiske lekene i Seoul i Sør-Korea i 1988.
Dette var første gang verden så karbonfiberblader i aksjon.
Disse karbonfiberbladene, som i ettertid har revolusjonert løpekonkurranser for funksjonshemmede idrettsutøvere, er i dag et ikonisk symbol på paralympisk idrett.
Og for INEOS Nitriles – verdens største produsent av akrylnitril – er det nok en grunn til å være stolt.
Akrylnitril er en viktig ingrediens i produksjonen av karbonfibere.
Uten det hadde vi ikke hatt karbonfibere, og uten karbonfibere hadde mange viktige nyskapninger helt enkelt ikke vært mulige.
Barry Slater er global salgssjef for INEOS Nitriles.
«Dette er et svært spennende område å jobbe med», sier han.
«Den største utfordringen er at karbonfibere er dyre – det er mye dyrere enn stål – men det er på vei inn i mange av de fremste markedene.»
Ta for eksempel Boeing 787, amerikanernes toppmoderne, mellomstore fly som ble lansert sent i fjor. Karbonfiberstrukturen har ført til en reduksjon i vekt og CO2-utslipp med nesten 20 % sammenlignet med eksisterende fly.
Menneskene som står bak flyet, er Toray, et japansk selskap som nå anses som nummer én i verden når det gjelder produksjon av karbonfiber. Menneskene bak Toray er INEOS, som har sikret seg rettighetene til å levere akrylnitril til Boeing 787-flåten.
Og så langt går det rykter om at Boeing allerede har mottatt bestillinger for mer enn 800 fly fra flyselskaper over hele verden.
«Dette er fantastisk for INEOS,» sa Barry.
I mellomtiden har oppmerksomheten blitt fokusert på de paralympiske lekene i London.
Der spiller karbonfiber en fremtredende rolle i den dramatiske forbedringen i resultatene for de funksjonshemmede utøverne, og det er egenskapene til materialet som gjør det perfekt til proteser.
For det første er det fem ganger sterkere enn stål. Det er stivere, men mye lettere. Det er laget av tråder av karbon, tynnere enn menneskets hår, som er flettet sammen og deretter vevd som tøystoff for å danne et karbonfiberlag.
Hvert løpeblad består av mer enn 80 lag med karbon. Hvert lag legges på for hånd, ett av gangen, over en støpeform. Det kan ta én person to timer å legge karbonet for ett enkelt løpeblad. Trykk og varme påføres deretter for å smelte sammen og herde karbonlagene. Det er støpingen og settingen som er den interessante biten.
Én utøver som konkurrerer ved hjelp av løpeblader av karbonfiber, er verdensmesteren på 100 meter, Heinrich Popow, som nesten satte ny europeisk rekord da han løp 100-meteren på 12,43 sekunder i Berlin den 15. juni.
«Det var en perfekt start på sesongen», sier han. Ved London 2012 konkurrerte han i 100-meter og lengdehopp.
Men på lang sikt håper han at resultatene han vil være med på å legge listen høyere for all paralympisk idrett.
«For meg er det klart at alle deltakerne i de paralympiske lekene er anerkjent som utøvere med egne meritter, uavhengig av funksjonshemming», sier han.
Heinrich, som en gang drømte om å bli profesjonell fotballspiller, innrømmer at det tok tid å lære seg å løpe raskt med en protese, men hemmeligheten var aldri å gi opp.
«Idrett er det viktigste i livet mitt», sier Heinrich, som bare var ni år da legene oppdaget en svulst i den venstre leggen hans, og han måtte amputere benet.
«Uansett om jeg vinner eller taper, så gir jeg ikke opp. Jeg holder ut. Jeg vil gjerne oppmuntre andre mennesker med min suksess og vise dem at det er alltid en mulighet, til og med når du opplever tøffe tilbakeslag.»
Kelly Cartwright konkurrerte også løpeblader av karbonfiber under de paralympiske lekene i London 2012.
«Jeg tror på at du kan gjøre alt du vil i livet uavhengig av om du har en funksjonshemming eller ikke», sier Kelly.
«Jeg får ofte spørsmål om ting jeg ikke kan gjøre på grunn av funksjonshemmingen, men det eneste jeg kan komme på, er å bruke høye hæler.»